Det kjem eit brev

Det kjem eit brev, Og eg vart glad.
Ei bølgje av sorg
ber meg mot høgdi.

Olav H. Hauge

Eg ser du har lært

Eg liker
at du
bruker
få ord,
få ord og
stutte setningar
som driv
i ei skurbye
nedetter sida
med ljos og luft
imillom.
Eg ser du har lært
å rigla upp
eit vedlad i skogen,
godt å leggja det
i høgdi
so det turkar;
legg ein det lågt og langt,
ligg veden og røytest.

Olav H. Hauge

Livet en flukt

Alltid på flukt? du vinduets
kjølige sensualist. - Ja,
intet lekende barn, hvis rop,

tynne rop en kveld i April,
splintrer ditt sind; fjerne kvinner,
hvis høstlig formummede blekhet

under trær, slår dig vildt panisk
avmæktig; - intet av dette
stanser din flukt til hint mørke

Marseilles, de kuldeskjæres havn,
Psyke's havn, hvor hun, forgjeves utslitt - etherberust - lethargisk

som gassbluss en stille, sen natt,
flimrer i trekk fra liv og død,
lysende blek op mot ditt komme.

Ja, jeg kommer!
en våt, høi kveld
lytter du vildt
til steamernes rop,

og rutens slør
av silende regn
iler i strimer
over ditt blitt.

Du stritter!
matrosenes sang
stryker forbi
hovmodig kaldt

som requiem
over et liv
levd så å si
på index

og brudd og flukt;
alltid på flukt
hører du nu
sekundene

tordne som grus
fra en felles vei
hvirvler over
en skinndøds grav

Lakenets milde hvite og kjølige
pust av vått vær inn den vid åpne rute
hvis hasper gir sig i lave rykk lik stønn
fra en sløv - o skummende hav - den frosne

blekhet over din panne og rolige
ånde flyr skyggenes ubevegelighet
og ensomme rop - rop i to elskendes søvn
fra legemets evige nostalgia.

Claes Gill

Vi troster

Vi troster
vi troster
vi har det fint.
Først har vi glade lyder i nebbet.
Så har vi reir.
Så har vi egg.
Så har vi unger.
Så har moreller.
Så har vi rips.
Og til høsten:
Farvel!
Farvel!

Inger Hagerup

gi faen i mannen,
det er ingen ljå
i den utstrakte hånden
som hilser deg velkommen,
og dødsdommen
er en fullstendig frifinnelse

Frank Hiis

Kvar dag arbeider vi med døden
Det vanskelegaste
Å sleppe alt og
gje frå seg andletet sitt til sola

Hanne Aga

Den er blå- -
- himmelblå
asurblå
sett fra månen,
alle gatene (osende glohete) fattigghettoene
ser blå ut fra månen
der de drar i klosettsnorene
og rotter piler over søppelfjellene
ser det blått ut fra månen,
ti mil med røde baklys som bloddrypp
de nye vaskemidlene Super XX prisbomben
ser blå ut fra månen.
Avsvidde trær
hvor det har ligget en landsby
ser blå ut fra månen,
tante Sophie Fredrikstadbroen
din munn min elskede
blå blå
likeledes sett fra månen
klessnorer preventiver kaninbur
blåblå
frittsvevende i rommet
dreiende seg sakte om seg selv
asurblå
blåere enn himmelen
idetheletatt blå

Rolf Jacobsen

Var inte rädd för mörkret,
ty ljuset vilar där.
Vi se ju inga stjärnor,
där intet mörker är.
I ljusa irisringen
du bär en mörk pupill,
ty mörkt er alt, som ljuset
med bävan längtar till.
Var inte rädd for mörkret,
ty ljuset vilar där,
vär inte rädd for mörkret,
som ljusets hjärta bär.

Erik Blomberg (Jorden)

Miljø

-og fjellene selv
ropte langt hallo

hallo

Jan Erik Vold

Det finst varslarar

Det finst varslarar:
Vind, vette og fugler.
Og svingdører.

Kven
var det eg såg
i glasspegelen då
du kom inn?

Døri gleid att.
Me tegjer båe.

Olav H. Hauge

Frans Aubert

Min gudsønn Frans! At du var patriot
skrev du med blod så tydelig for alle
Nu er det klart, det ble din lodd å falle
som en av dem som sterkest sto imot!

Du møtte mordere. Du lot deg myrde,
og livet ditt, det eneste du eide,
lot du dem ta som om det intet veide
mot verdens sorg og Norges tunge byrde.

Jeg som har fulgt deg fra din første dåp
til denne stund, vet du har arvet, Frans,
fra slektens blod et mål av Wergelands
i sang forløste kjærlighet og håp.

Når nu i dag de falnes minne stiger
i helterekker inn og du er med,
ser jeg deg ikke som en pansret kriger,
men kun som ridderen - av rett og fred.

Min kjære Frans, jeg har ditt siste brev
og billedet med dine unge drag ...
Jeg leser om igjen de ord du skrev
i dødens venterum din siste dag.

Det er så få og enkle ord, men sterke,
som kun en dødsdømt ungdom kunne skrive.
Du ser ditt liv ... det ufullendte verket ...
men foran døden smiler du til livet.

Du tenkte spredt på slekt og venner gjerne,
men om din gjerning sluttet tanken fast.
Så falt det skudd - et liv, et lys - en stjerne
gikk ut med ett, en jord og himmel brast.

Vi minnes deg og signer her ditt minne.
Vårt norske sinn blir nu det firmament
hvorfor ditt navn, din unge dåd skal skinne
hvorfra ditt navn, din unge dåd skal skinne
med glans som kjærlighet og mot har tent.

Kirsten Hveem (forloveden Frans Aubert henrettes i 9. februar 1945, i forbindelsen av likvideringen av generalmajor KarlA.N. Marthinsen)
Herman Wildenwey var gudfar for Frans Aubert (diktsamlingen Filomele)

Odd man out

Mottageren lå i min garderobe
Senderen skulle komme med ham
Landingsstøvlene brast
i likhet med beina
og annet
Men død var han ikke
som karene trodde

To døgn på isen
fallskjermen ga ikke mye ly
Sjokoladen i innerlommen var oppspist
Det ene av to magasin i pistolen tømt
men ingen hørte

I vindføyket
førte fallskjermen kroppen
nærmere land
i en varm og renskinnsforet pulke

Mia Berner, XU-agent og flyktning

Eit korn

Eit korn av rettvise
slo rot i hjarta mitt, voks
og vart til ein salt eld.
Eg ofra til han og gjødde han
med feitt slakt.
Og elden vart ei ødle.

Olav H. Hauge

At tiden leger alle sår er tøv.
Tiden plastrer sår med år og støv.

Kolbein Falkeid

Eit ord

Eit ord
-ein stein
i ei kald elv.
Ein stein til -
Eg lyt ha fleire steinar
skal eg koma yver.

Olav H. Hauge

Tietid

Hvis noen sier til deg:
Her skal du tie.

Hvor taler du da?
Når sier du hva?

Karin Sveen

Eg har tri dikt

Eg har tri dikt,
sa han.
Seg telja dikti.
Emily kasta dei
i ei kiste eg
kan ikkje tru ho talde dei,
ho sprette berre ein tepakke
og skreiv eit nytt.
Det var rett. Eit godt dikt
skal lukta av te.
Eller av rå mold og nykløyvd ved.

Olav H. Hauge

Berceuse

Sov, sov, lille mann.
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
seiler du mot nattens land.
Alle er alene.

Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt
som av mange øynes gråt.
Alle er alene.

Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang,
drøm at det blir dag engang.
Alle er alene.

Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
vil vår uro finne fred.
Alle er alene.

Ensomt suser vår planet.
Livet er en drøm.
Intet vet vi. Det vi vet,
er at alt er ensomhet.
Alle er alene.

Lev, lev, lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner, er det slutt;
snart er alle broer brutt.
Alle er alene.

Drøm, drøm, lille vår.
Livet er en drøm.
Hvor vi kom fra, hvor vi går,
er det ingen som forestår.
Alle er alene.

Gro, gro, lille frø.
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår ø:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.

André Bjerke

Solefall

I havet går solen under ...
så dveler vår jord i fred,
det er som en gud går og grunner
i skogenes dyp et sted.

Hvem vet hvad hans hjerte dølger
av glede og sorg ved alt -
Det disige aftenlys bølger
om grublerens grå gestalt.

Det galer en gjøk der inne,
det risler en stille bekk,
en flaggermus fanger i blind
en flue - og vips er den vekk.

Det er som om jorden lytter
mot høiere himmelstrøk,
se - op fra de lave hytter
stiger der kveldblå røk.

Så skinner det rødt i en rute ...
der inne er alt så grått.
Men gutten som venter der ute
syns det er drømmens slott ...

Arne Paasche Aasen

Kvardag

Dei store stormane
har du attum deg.
Då spurde du ikkje
kvi du var til,
kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk,
du berre var i stormen,
var i elden.
Men det gjeng an å leva
i kvardagen òg,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv
og bera ris,
det er so mangt å tenkja på her i verdi
eit manneliv strekk ikkje til.
Etter strævet kan du steikja flesk
og lesa kinesiske vers.
Gamle Laertes skar klunger
og grov um fiketrei,
og let heltane slåst ved Troja.

Olav H. Hauge