så stort så stilt
skriket frå sikadane
sokk inn i fjellet

Paal-Helge Haugen

havet mørknar
skriket frå villendene
kvitnar

Paal-Helge Haugen

mangt minnest eit menneske
når kirsebærtreet blømer
igjen

Paal-Helge Haugen

eg talar
og leppene mine kolnar
i haustvinden

Paal-Helge Haugen

Fem ganger

Fem ganger i mitt liv
har NÅ vært NÅ.
Helst har det fra veisvingen forut
vinket meg bort til seg
for så,
når jeg endelig nådde dit,
å dukke opp igjen ved en ny sving. Alltid
med same avstand mellom oss, en stadig
forflytning av utmålte, flate distanser.

Eller bak meg, gjerne litt trist
som en hårlokk i en aldri sprettet konvolutt,
en kalender uten tid,
begivenheter knapt registrert
fordi sinnet var snudd, en omvendt kikkert.

Slik svek vi hverandre fremover og bakover.
Men de fem gangene NÅ og jeg var sammen
husker jeg som verdensrom av fryd:

Noe som et vilt mørke forvandlet til lys.
Noe som fyrtårn for slokte skip.

Kolbein Falkeid

lynet kløyver natta
skriket frå hegrane
søkk inn i mørket

Paal-Helge Haugen

vide grønkande enger
inkje anna er att
av soldatars draumar

Paal-Helge Haugen

ei kråke på den visna greina
over dei stilna markene
hausten

Paal-Helge Haugen

Waka-no-ura
her nådde eg att den kvervande våren

Paal-Helge Haugen

lerka med halsen full av song
for henne er ikkje dagen
lang nok

Paal-Helge Haugen

natta fell
over denne vegen
der ingen går

Paal-Helge Haugen

på veg over visna marker
med min sjuke kropp
der ute spring mine draumar

Paal-Helge Haugen

fullmånen
ei einaste kule
av bleik kulde

Paal-Helge Haugen

er det eit visna blad
som flyg attende til greina
nei eit fivreld

Paal-Helge Haugen

Blymandag blues

Jeg våkna en morra
trøtt som en stut
så kokte jeg kaffe
og drakk en kopp grut
Jeg delte en skonrokk
og smørte på prim
det smakte som faen
værre enn lim

Ref:
Ååå, helvetes mandag
helvetes snørr
livet er for jævlig
og verden no' gørr

Jeg såpa inn trynet
og rensa en negl
jeg skøyt ut en kvise
men klemte visst feil
Så pussa jeg tenna
gurgla ei stønn
og halsen var rusten
og dyp som en brønn

Ref:

Jeg satt meg ved TV'n
og vrei på en knott
da blinka det jævlig
og allting blei skrått
Jeg krøyp opp i senga
og hviska god natt
så styrte jeg langsomt
med dyna til ratt

Ref:

Arild Nyquist, CD - I sans og samling
Hørte på dette i bilen da jeg var ute å kjørte og fikk meg en hjertelig latter. Det lød bedre som en vise enn bare tekst.

Poetene taler
Om hva gudene
Tier om

Gene Dalby

I skogen går en gutt
Om øynene har han
En bandasje av vann

I hans spor
Lusker en tiger
Lyttend

Gene Dalby

"I am angry
I am sick
And I'm as ugly as sin
But my irritability
Keeps me alive and kicking"

Gene Dalby, H. Devoto fritt etter Dostojevskij

Lyden av regn
Er også regn

Gene Dalby

Tenk om

"Tenk om verden plutselig var borte en dag du Arild...!
...og at du åpnet døren fra soveværelset og så
var ikke verden der mer..

Da hadde det ikke vært særlig vits
i å pusse tennene akkurat den dagen, syns jeg".

Arild Nyquist