Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Møt Rebecca Winter. Tidligere en av New Yorks mest fremtredende fotografer. Nå er sukssessen svinnende og Rebecca ser seg nødt til å forlate luksuslivet på Manhatten.
Hun flytter motvillig til et sted midt ute i ødemarken. Der innser hun at det hun tidligere har sett gjennom kameralinsen ikke har fanget alt det som livet har å tilby.
Vakkert skrevet og kløktig observert: Bildet av Rebecca Winter er en dypt rørende og morsom historie om det å finne tilbake til kjærligheten i sitt voksne liv.
Forlag Bastion
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788283130652
EAN 9788283130652
Omtalt sted USA
Språk Bokmål
Sider 318
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
For meg mangler denne boka historie og fremdriv på alle plan. Ingen sammenheng, ingen høydepunkt, ingenting som pirrer hverken nysgjerrighet eller interesse.
Terningkast 1.
"Ikke inspirerende" heter andre kapittel, og nei, denne boken var ikke inspirerende. Etter 42 sider orket jeg ikke mer, gikk inn på goodreads.com, leste omtalene og skjønte at det ikke var noe vits i å lese den ferdig. Jeg elsker vanligvis bøker som har lange beskrivelser som man bare kan nyte. I denne oppleves det til tider som oppramsing, og hver eneste person og ting skal beskrives i det uendelige, noe som gjør at boka føles ekstremt stillestående...man kommer ikke videre i handlingen. Hovedpersonen er 60 år og virker lite moden for alderen. Hun tenker tilbake på oppveksten, og kritiserer lite hyggelige reiser med foreldrene og det at foreldrene (med pollenallergi) var nesten syklig redde for insekter. Samtidig beskriver hun seg selv som en ektefødt newyorker som nærmest kjenner veggdyrene bite i det nyinnflyttede huset på landet...jaha...Hun beskriver seg selv som fattig, men samtidig betaler hun leie for huset, betaler for morens sykehjemsplass, sykeforsikring, pensjonskonto, hjelper faren med husleie og sønnen når han er blakk og da har hun også litt igjen til uforutsette utgifter...Hun virker så lite moden når hun beskriver tingene på denne måten. En 60-åring som hjelper både foreldre og barn økonomisk, og som dermed vet hvordan det er å ikke ha så mye å rutte med, skulle man tro at kunne takle motgang (i form av å få dårligere råd) litt bedre enn det hun gjør. Sånne ting synes jeg er irriterende. Hvis jeg skal si noe positivt om boken, må det være at den i alle fall språklig sett ikke er klisjé.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket