Lidenskapelig kjærlighet gjør både syk og frisk. De onde symptomene er tvangen til å tolke alle tegn. Det blir for mye betydning, og tegnenes tyngde gjør at man slutter å være seg selv. De gode symptomene er sjenerøsiteten og kraften. Man evner å elske det meste ved den andre, også tåpelighetene, svogeren og innvollene.

Kjedsomhet handler dypest sett ikke om å ha lite å gjøre, men om å ha problemer med å holde ut seg selv.

Det er som regel noe overfladisk ved provokasjoner. De som ikke evner å formidle seg i dybden, forsøker i stedet å si det med et sjokk.

følelsesmessige bånd binder og blinder.

ensom må ikke bety ulykkelig.

Våre foreldre er bygd inn i oss, som skikkelser og forventninger. Selv etter at de er døde, forsøker vi å imponere dem.

Ved kroppstemperatur 38,2 grader er man passe syk. Man er for syk til å gå på arbeid, men frisk nok til å ha en god dag i sengen. 38,2 grader er en presenning over hverdagen. Man er slett ikke døende, men litt ekstra i live. 38,2 grader varmer. Når man våkner med en slik temperatur, har man fått en gave. Man får noen timer til seg selv, som i utgangspunktet var tenkt til noe helt annet. Man har fått en bit av det som for de travle er et moderne luksusgode: Fersk tid.

Livet er miserabelt. Det er ikke nødvendigvis det at man selv er nede. Men alle de andre er så veldig oppe. Og da strekker man ikke selv til.

Mennneskets trussel er ikke nødvendigvis døden. Trusselen er å føle seg som død.

Det gjelder tankene. Den menneskelige hjernen avslører hvor dårlig den kan være til å tenke. Jeg er skuffet over hjernen, både min egen og andres. Vi baksnakker oss selv, den gode selvfølelsen fordamper, og «alt går til helvete». Og mange tenker altfor mye på hva andre måtte tenke om dem; som om de andre var så interesserte i oss.