Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er beretningen om de sovjetiske konsentrasjonsleirene før og etter den annen verdenskrig, og bygger på forfatterens egne erfaringer. Solzjenitsyn var politisk straffange fra 1945-1953, og ble senere forvist fra Sovjetunionen på livstid. For han betegner GULag et samfunnssystem som er gjennomsyret av undertrykkelse, der straffanger ble tvunget til å arbeide under umenneskelige kår. Boken anses som Aleksandr Solzjenitsyns hovedverk.
Forlag Bokklubben
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788252563139
EAN 9788252563139
Serie Århundrets bibliotek
Omtalt tid Etterkrigstiden 1939-1945 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 990
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dersom disse Tsjekhov-interlektuelle, som alltid grublet over hvordan verden ville komme til å arte seg om tjue-tretti-førti år, hadde fått til svar at det i Russland om førti år ville forekomme etterforskning under tortur, at det ville bli presset jernband rundt hodet på fanger, at mennesker ville bli sluppet ned i badekar med syre, at nakne bundne mennesker ville bli torturert med maur og vegglus, at man ville kjøre glødende ladestokker oppvarmet på primus inn i analåpningen på fanger, at man ville klemme inn kjønnsdelene på fangene med støvelspissen, eller at man - det aller enkleste - ville pine fangene med en ukes søvnløshet og tørst og slå dem til blodige kjøttklumper - da ville ikke et eneste Tsjekhov-stykke ha endt slik det gjorde, og alle hovedpersonenen ville ha havnet på galehus.
Min bror! Døm ikke dem som brøt sammen, som viste seg svake og skrev under.....Sten dem ikke.
Men hverken utdannelse, oppdragelse eller erfaring er til noen hjelp for oss under den værste prøvelsen i vårt liv: da vi ble arrestert uten grunn og forhørt uten skyld.
Herre min Gud! I granat- og bomeregnet ba jeg deg om å få leve. Nå, nå ber jeg deg om å få dø....
Det var Stalin som svidde sårene, slik at det skulle danne seg skorpe på dem hurtigst mulig, og slik at ikke hele folkets legeme skulle få hvile, puste ut og komme seg.
Men det fantes også forlokkende fenglser, hvor man delte ut utrevne boksider - og hvilken lesning var ikke dette? Man prøvde å gjette seg til hvilken bok dette var, man leste på begge sider, suget formelig i seg innholdet og vurderte stilen - den kan til og med vurderes når ordene er slitt bort! - og så kunne man bytte med kameratene. De delte ut stykker fra den en gang progressive encyclopedien "Granat" og skremmende nok, også fra klassiske, om enn ikke skjønnliterære verk.... Toalettbesøket ble forvandlet til en handling som brakte erkjennelse.
OSO (tidl. Troikaen) adlød bare innenriksministeren, Stalin og Satan.
Transport!....Vi reiser et eller annet sted. Herre, velsign oss! Får vi knoklene med oss?....
Min bror! Døm ikke dem som brøt sammen, som viste seg svake og skrev under, sten dem ikke.
..han la to nakne lik andføttes i en kiste som beso av fire bord, 30 kister hver dag. (Åpenbart må den leiren ha ligget nær bebodde strøk, siden det var nødvendig med kiste.)
Vinnere av nobelprisen.
Nobelprisen ble ikke utdelt i 1914, 1918, 1935 og 1940-1943. To personer mottok prisen i 1904, 1917, 1966 og 1974.