Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Samlinga inneholder dikt fra Skyggen av urfuglen (1977), Etter oss, tegn (1980), Forsvinningspunkt (1981), Det tålmodige (1987) og Søppelsolen (1989). Den inneholder også løse dikt fra perioden 1972-1993 og etterlatte dikt. Har diktregister med noter.
Omtale fra forlaget
«Tor Ulvens posisjon i det litterære landskapet er stigende, og han vil bli stående som en Vesaas eller Sandemose, selv om jeg mener at han er en mye større forfatter enn dem.» Ole Robert Sunde i Dagbladet «Det fins noen sånne forfattere som er utrolig vitaliserende, stimulerende og inspirerende for andre. Tor Ulven har vært og er en veldig inspirasjonskraft for yngre forfattere.»Jan Kjærstad i Dagbladet Tor Ulven (1953.1995) ga ut bare fem diktsamlinger i sin levetid, men de fem bøkene har gitt ham en posisjon som en av de mest betydelige skikkelsene i nyere norsk poesi. Enkelte vil kanskje også legge til: i nyere europeisk poesi. Samlede dikt oppsummerer Ulvens rike lyriske produksjon på en respektfull måte, og gir innsyn i en helt særegen dikterstemme og et nøkternt, presist, men samtidig overrumplende billedspråk. Diktene til Tor Ulven rykker oss ut av denne verden og inn i det poetiske rommet, et rom det er umulig å komme ubeveget ut av.Med forord av Morten Moi og etterord av Janike Kampevold Larsen. «For her har vi en dikter som hører til blant våre største . Sjokk av skjønnhet og sannhet venter deg dersom du gir deg på hans Samlede dikt.»Liv Riiser, Vårt Land
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788205277380
EAN 9788205277380
Serie Gyldendals små grå
Språk Bokmål
Sider 508
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Heavy kost, på alle måter, mye knokler og bein, død og forråtnelse, men også mye innsikt og ja, visdom. Denne boka kommer til å følge deg i flere år.
Minutter, kanskje timer av din egen eksistens
som du har glemt, men som jeg
husker. Du lever et hemmelig liv
i en annens minne.
Livet er avlyst.
La oss sove videre til neste eon.
Snart blir solen en supernova, samme faen.
Den gjenværende åpningen
i muren mot
fortiden
har form
av et kranium
med to kikkhull
Du skjønner ikke diktet,
du skjønner ikke alltid
hvor andre hjerteslag
vil, men du dras
på ville veier
mot lydene, bultingen, som mot
nattmusikk, et mulig tegn
på en fest
eller slåsskamp.
Hvis evolusjonen gikk baklengs
fra
det kompliserte til stadig
enklere former, så ville livet til slutt bli
meget enkelt.
Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.
Du hadde blå
øyne. I mitt indre
er de brune,
mørke,
lik en sommerdagssøvn
som forlengst
er sovet.
Skjelettet
er en enklere form
for menneske, noen
er for raske
til å forenkle.
Hvem finnes og finnes
ikke, akkurat
nå?
Solen var sterkere enn oss
i sommer, husker du. Vi inneholder
for mye.
Den tomme intensiteten
folder usette eiketrær
ut av jorden, en vekstens tyngde,
slik Stonehenge reiser seg og blir stående
Bøker jeg ønsker å konsumere i nær fremtid. En liste produsert av meg selv og primært for meg selv.
Bøker av forfattere som begikk selvmord. De av bøkene jeg har lest, med unntak av Levés Suicide, har jeg likt veldig godt.