Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka er en anonym kvinnes dagboknotater fra våren 1945 da det tredje Riket brøt sammen og russerne inntok Berlin. Her skildres det tusener av kvinner opplevde: først kampen for å overleve i ruinene uten vann, gass og strøm preget sult, angst, redsel og deretter avsky for de russiske soldatene som betraktet kvinnene som krigsbytte på linje sykler og klokker. Skånselsløs ærlighet, refleksjon, usentimentalitet og makaber humor preger skildringene når hun forteller om hva kvinnene gjennomgikk.
Omtale fra forlaget
Forlag Damm
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788204104953
EAN 9788204104953
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Berlin
Språk Bokmål
Sider 259
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er ikke en bok man leser for fornøyelses skyld. Det er ingen feelgood roman. Dette er historie skrevet av ei som opplevde den. Den er tøff, tung og skånselsløs ærlig. Dette er et lite stykke av en kvinnes liv. Et liv hun ikke ville huske. Boken illustrerer så godt at krig ikke bare går utover de som kjemper dem, men også for alle de rundt, og kanskje spesielt kvinnene. Den beskriver hvor liten verdi kvinner hadde, og fremdeles har mange steder. For full anmeldelse, se: edgeofaword: En kvinne i Berlin
Stakkars ord, dere strekker ikke til.
Omtalt av allsidige Per Steinar Runde, her:
"En kvinne i Berlin" er dagboka til den tyske journalisten Marta Hillers
frå perioden 20. april til 22. juni 1945,
der ho fortel om massevaldtekter utført av sovjetiske soldatar
etter sluttkampane i Berlin.
Hennar overlevingsstrategi var å finne seg ein russisk offiser som "fast følgje"
"Studier tyder på at voldtekter i krig er spesielt brutale, og spesielt utbredt,
der det eksisterer et større kulturelt skille mellom okkupasjonsstyrkene
og sivilbefolkningen.
Denne teorien blir bekreftet av hendelsene under andre verdenskrig.
Franske kolonistyrker i Bayern var spesielt beryktet.
I følge C. Bielenberg, en engelsk kvinne som bodde i en landsby i nærheten av
Schwartzwald, hadde de marokkanske styrkene "voldtatt opp og ned langs dalen"
så fort de kom.
Senere ble de byttet ut med andre soldater fra Sahara,
som "kom om natten og omringet hvert eneste hus i landsbyen og voldtok jenter
og kvinner mellom 12 og 80".
I Tübingen ble jenter så unge som tolv år og kvinner så gamle som sytti
voldtatt av marokkanske soldater."
Mange av dei sovjetiske soldatane var ikkje etnisk russarar,
men kom frå sentralasiatiske sovjet-republikkar med annan etnisitet og kultur
enn tyskarane, slik at begge partar oppfatta kvarandre meir som framande.
Vi opplever historie som en førstehåndserfaring, hendelser det vil bli fortalt og sunget sanger om i fremtiden. Men på nært hold brytes historien ned til alskens bekymringer, frykt og besvær. Historie er meget slitsomt.