Nå som det nesten er 15 år siden jeg leste Rutetid, følte jeg for å bla i boken igjen og se om det er like morsomt nå som den gang. Man kan nesten si at denne typen humor og disse stripene kommer fra en helt annen tid, nå som det i samfunnet vårt skjer så mye nytt og så mange endringer så fort. Men det er ikke bare samfunnet; Jeg har også endret meg siden den gang. Heldigvis oppdager jeg på ny flere striper å gapskratte av. Bortsett fra en og annen satanist eller øde øy-beboer så er det en uforutsigbar fryd å bla om til neste rute. Énruteformatet er friskt og raskt og artig, og selv om enkelte ting ikke er like morsomt lenger, eller ikke like forståelig (det var flere striper jeg ikke skjønte i det hele tatt), har jeg kost meg. Ja, noen stereotypier er gammeldagse og/eller oppbrukte og unødvendige. Andre holder koken fremdeles. I boken er denne Rutetid-stilen godt beskrevet: Her trer man inn i et «lett naive univers befolket av tjukke snauskaller, forsmådde ektemenn, skipbrudne skjeggebuser, formfullendte babes og sprenggale vitenskapsmenn.» (136), som alle ser ekstremt og komisk overdrevne ut. Frode Øverlis persongalleri blir jo fremstilt «så foruroligende plastiske og lite naturtro at man skulle tro alle figurene hans egentlig jobbet på et sagbruk innen forbudssonen i Tjsernobyl» (70), og sånt må man vel bare le av.

"Den mest bortkastede av alle dager er en dag uten latter." Nicolas Sébastien Roch de Chamfort

Vår ukjente franskmann er kanskje ikke så langt fra sannheten. Latter er faktisk en veldig viktig del av livet. Selv om lærerne på en skole i Tanzania som i 1960 måtte stenge på grunn av uknotrollerbare utbrudd av latter blant elevene nok skulle sett at latteren kunne begrenses litt. Ihvertfall til etter skole tid. Men latter er ikke bare sosialt og morsomt; det er også helsebringende. Sies det. Både blodomløp, musklatur og lungkapasitet skal bli possitivt påvirket av latter. Så hvor uttrykket "å dø av latter" kommer fra er vanskeligå si. Skjønt alle som har opplevd en av disse ustyrlige latterbølgene kan kanskje mer eller mindre gjette seg til det. Spanjolene har et ordtak som sier at "Den som frykter døden gleder seg ikke over livet", og det er jo så altfor sant om en glemmer å le fordi at livet kan være over i neste sving. Det er da du skal huske på vår godeste franskmann med det lange og vanskelige navnet, og plukke frem en av disse små bøkene under og unne deg en liten latter. Men ta det med en klype salt og en teskje kardemomme; siden hva som får oss til å le er like ulikt som fingeravtrykkene våre, kan jeg ikke garantere resultatet. Men tross alt så handler latter og humor like mye om et åpent sinn som en god vits...