"Den mest bortkastede av alle dager er en dag uten latter." Nicolas Sébastien Roch de Chamfort

Vår ukjente franskmann er kanskje ikke så langt fra sannheten. Latter er faktisk en veldig viktig del av livet. Selv om lærerne på en skole i Tanzania som i 1960 måtte stenge på grunn av uknotrollerbare utbrudd av latter blant elevene nok skulle sett at latteren kunne begrenses litt. Ihvertfall til etter skole tid. Men latter er ikke bare sosialt og morsomt; det er også helsebringende. Sies det. Både blodomløp, musklatur og lungkapasitet skal bli possitivt påvirket av latter. Så hvor uttrykket "å dø av latter" kommer fra er vanskeligå si. Skjønt alle som har opplevd en av disse ustyrlige latterbølgene kan kanskje mer eller mindre gjette seg til det. Spanjolene har et ordtak som sier at "Den som frykter døden gleder seg ikke over livet", og det er jo så altfor sant om en glemmer å le fordi at livet kan være over i neste sving. Det er da du skal huske på vår godeste franskmann med det lange og vanskelige navnet, og plukke frem en av disse små bøkene under og unne deg en liten latter. Men ta det med en klype salt og en teskje kardemomme; siden hva som får oss til å le er like ulikt som fingeravtrykkene våre, kan jeg ikke garantere resultatet. Men tross alt så handler latter og humor like mye om et åpent sinn som en god vits...


Godt sagt! (4) Varsle Svar
  • 1.
    "Krokodiller snakker ikke norsk" av Unni Lindell

    Barn sier mye rart. Det rare er at mye av det rare de sier ikke er så rart likevel. Det er bare vi som er litt større som ikke skjønner den pussige logikken som ligger bak. Selv kan jeg huske at jeg kom tuslende inn på kjøkkenet en fredags kveld da jeg var kanskje en 8-9 år og sa med klar røst: "Faren til Lina er psykopat!" Jeg skulle selvfølgelig frem til psykolog, og kunne ikke for mitt bare liv forstå hva det var som var så morsomt. Det var ikke før jeg senere så et program på Discovery om nettopp psykopater at jeg skjønte sammenhengen. I denne lille boken med den merkelige, og likevel så åpenbare, tittelen, har noen endelig samlet sammen alle de morsomme tingene som barn sier på en ny måte.

    "Mange postmenn blir utsatt for blind vold. Da blir de dengt av en svaksynt" - Pia Sofie, 7 år

  • 2.
    "Gullkorn fra pasientjournalen - morsomme sitater fra pasientjournaler og resepter" av Morten P. Oksvold

    Gullkorn fra pasientjournalen

    morsomme sitater fra pasientjournaler og resepter

    av Morten P. Oksvold

    Det er ikke bare barn som sier rare og til tider uforstålige ting. Leger er også eksperter på det område. Faktisk vil jeg påstå at de stikker av med en klar 1st plass. Jeg har hatt en del møter med diverse leger og stortsett ender jeg opp med flere spørsmål enn svar. Men siden leger er fagpersoner, i motsetning til barnehage barn, så velger jeg likevel å tro på dem. Stole på at det sier er riktig og ikke minst at det de skriver i journalen stemmer overens med virkeligheten. Men tydeligvis gjør det ikke alltid det. Bare hør her: "Gutten har vært frisk siden fødselen, bra apetitt, nå oppe i 4300 kg. i vekt." Jeg håper for både gutten og moren som skulle frembringe barnet sin skyld at det er foreligger en komma feil. Men journalens morsomheter kan ikke alltid unnskyldes med en stresset lege som glemte komma; av og til oppfører legene seg like mennesklig som oss andre "vanlige dødlige" og skriver ting som dette her: "Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han ble slått ned i byen fordi han var "stor i kjeften". Han er etter dette muligens blitt enda større." Har du en dårlig dag og synes gråværskyene aldri forsvinner kan jeg garantere deg et lite solglimt sålenge du holder denne boken i hånden.

  • 3.
    "Elephants on Acid - and Other Bizarre Experiments" av Alex Boese

    Elephants on Acid

    and Other Bizarre Experiments

    av Alex Boese

    Boken er akkurat like sprø som tittelen sier. Her har nemmelig forfatteren tatt for seg en haug ulike vitenskapelige (mer eller mindre) eksperimenter som med varierende resultat har satt sitt spor i vitenskapshistorien. Visste du forresten at dagens elektrosjokk behandling ved hjertestans begynte, etter sigende, med en død frosk som ved et uhell ble utsatt for elektriske støt? Dette bidrog til en underholdningsbølge litt utenom det vanlige hvor en festet elektroder til ulike deler på et lik og kunne dermed gjennom små, elektriske støt fremprovosere rykninger i musklaturen og en "Pinoccio" effekt. Gjennoppliving av døde mennesker og dyr dekker et helt kapittel i denne boken, og gir deg dermed et skikkelig grunnlag for å sjokkere dine venner. Har du noen dyreelskere i familien kan kapittelet om dyretesting, på mer eller mindre humane måter, kanskje vekke interesse. Det er nettopp fra dette kapittelet at boken har sin tittel. For hva kan vel være mer interessant enn å gi en hannelefant den største dosen LSD som noen gang er gitt til noe levende vesen, elefant eller menneske, og se hva som skjer?

  • 4.
    "Nei vel, da" av Bjørn Ingvaldsen

    Bestemødre er ivrig brukt i litteraturen; i alle former og farger. Du har de koselige "Moromor og de åtte ungene"-bestemødrene, de skrekkelige "Georgs magiske medisin"-bestemødrene, de strenge "Ikke komme inn i stua før du har tatt av deg lua"-bestemødrene og de senile bestemødrene som stadig dukker opp på det lokale bakeriet med en potetskreller i hånden, kaserolle på hodet og kanintøfler på de bare bena. Bestemoren i denne boken faller derimot i sin egen kategori. Hun kjører nemmelig motorsykkel, liker ikke barn, er gjerrig som få og bryr seg ikke en døyt om andre på godt og vondt. Hun er en av disse bestemødrene som du ved første øyekast (på motorsykkelen vel og merke) beundrer, før du deretter slår full retrett og priser deg lykkelig for din bolle-bakende, gråhårede rotehode av en bestemor som bestandig begynner med "Nei, hvor stor du har blitt!".

  • 5.
    "Rutetid - 1" av Frode Øverli

    Jeg har alltid lest tegneserier. Det begynte med at pappa leste Donald høyt for meg inntil jeg var stor nok til å se selv. Selv om favoritten fremdeles var høytlesning i sofakroken en fredagskveld med earl grey te og ostesmørbrød. Jeg abonerte på Donald i mange år og i all den tiden var tirsdagene fra halv tre til halv fire Donald-tid. Fredagskveldene ble også Donald-tid de gangene jeg fikk tak i en Donald pocket jeg ikke allerede hadde lest. Og det ble vel sjeldnere og sjeldnere ettersom stabelen økte. Jeg begynte ettehvert å lese stripene i avisen, men jeg må si at jeg alltid har likt det bedre når jeg kan lese det i bokform fra perm til perm. En periode lånte jeg alle bøkene jeg kunne finne om Tommy & Tigern og en annen periode leste jeg meg gjennom alle Pondus-bøkene, i omvendt rekkefølge. Men til tross for mange latter utbrudd under lesingen av de sistnevnte er det nok ingen som gir så rene latterbølger som Rutetid. Her er det bare humor, enkelt og greit. Ingen moral. Ingen tanker. Ingen dyptsittende følelser og grublerier. Bare lett, barnslig latter over like lette og barnslige temaer. Det krever lite av hjernen og se på et bilde, og da har en nok av krefter til overs for å le. Også er det bare å tusle seg gjennom... Rute for rute...


0 kommentarer

Sist sett

Marit AamdalTor-Arne JensenNora FjelliBjørg RistvedtSolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli Hagelund