Ingen hylle
Ingen lesedato
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren bruker virkelige hendelser og personer når hun forteller historien om hvordan det er å leve i Midtøsten med terror og ufred. I boken møter leseren en gruppe palestinere som risikerer livet når de utfører sine demonstrasjoner og terrorhandlinger i kampen for et fritt Palestina, fred og kvinnefrigjøring.
Omtale fra forlaget
En dagsaktuell og spennende roman om livet i Israel og kampen for et fritt Palestina fra 1948 til i dag. Den tar utgangspunkt i virkelige hendelser og virkelige personer. En ung palestinsk kvinne og hennes venner risikerer livet i demonstrasjoner og terror- handlinger. Samtidig kjemper de for fred og for frigjøring fra den tradisjonelle kvinnerollen. Rula Jebreal er palestiner og arbeider som journalist i et italiensk TV-selskap. Bestselger i Italia. Innkjøpt av Norsk kulturråd.
Forlag Engelstad
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788292533109
EAN 9788292533109
Omtalt tid 1945-1999
Språk Bokmål
Sider 245
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boken viser flere nyanser ved kvinnene og livet i Midt-Østen - alt er ikke bare tragisk og håpløst.
I boken møter vi i hovedsak tre veldig sterke, men forskjellige kvinner. Vi får gjennom dem med oss Israel og Palestinas historie gjennom 50-60 år. Den første vi blir presentert for er Hind, som var en palestinsk kvinne nesten alle kjente navnet til. Hun tok til seg hovedsakelig foreldreløse barn som følger av angrep på landsbyer, men også, i litt mindre grad, barn som fremdeles hadde sine foreldre. Hun ønsket å gi disse barna en fremtid, en utdanning. Så med litt hjelp fikk hun satt opp en kostskole for jenter, og ble snart godt kjent i befolkningen. Selv om Jerusalem raskt var under Israels kontroll fikk kostskolen bestå, men Hind ville ikke at elevene hennes skulle ytre politiske meninger da hun visste at kostskolen var under observasjon av Israelske myndigheter. Selv ønsket hun frihet og trygghet for palestinerne, men valgte å ikke legge seg opp i politikk da hun heller ville prioritere å hjelpe trengende barn.[...]
les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)
De lot som ingenting og sa at alt var i orden, men hun hørte likevel ordene de ikke sa. Det var ord som uttrykte redsel og foralt fordi de ble straffet og berøvet sitt liv for en skyld de ikke hadde. De led for at jødene skulle virkeliggjøre en drøm som var to tusen år gammel. I 1948 var Fatima bare ni år. Men hun hadde grått av sinne. Hun hadde forstått at det var umulig å gi jødene deler av landet hennes uten å ta det fra palestinerne, og hun hadde sverget på at det var noe hun aldri ville glemme.