Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I Soweto utenfor Johannesburg i Sør-Afrika, leder Tsotsi en gjeng på fire venner. De livnærer seg ved å utføre brutale ran mot tilfeldig utvalgte ofre. Men da han en dag får en pappeske i hendene med et nyfødt barn, snur livet hans seg på hodet. Plutselig befinner ikke den fryktløse gjenglederen seg lenger på hjemmebane, og han blir nødt til å finne nye løsninger.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788202265809
EAN 9788202265809
Omtalt sted Sør-Afrika
Språk Bokmål
Sider 214
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tsotsi - ein ung gut, gjengleiar og ranar i Soweto i Johannesburg. Han framstår som kald, bereknande, livet er prega av brutalitet og kamp for å overleve..
Ei mørk natt får han uventa ei lita pappeske i fanget. I den ligg ein liten, nyfødd gut. Han vert rådvill, veit ikkje kva han skal gjere med den vesle, men det skal vise seg at gutebarnet får store konsekvensar for Tsotsi og livet hans.
Vi møter også krøplingen Morris Tshabalala og den unge åleinemora Miriam Ngidi. Saman med den vesle, nyfødde guten i skoøskja medverkar desse til at Tsotsi må erkjenne at livet er ikkje så kjenslekaldt som han likar å tru. Han reflekterer – og han minnast....
Den sør-afrikanske dramatikaren Athol Fugard greier å bygge opp spenninga på finurleg sett: Kva no, Tsotsi?
Historia er sterk, med ein einsam, brutal gut som gjennomgår endringar både på det ytre og det indre plan, mot alle odds som det står bake på coveret.
Personleg vart eg både provosert og medriven. Enkelte avsnitt er nesten filosofiske, komponerte slik at ein som lesar må dvele ved dei, lese dei ein gong til for å kunne greie å ta innhaldet innover seg.
Boka vart filmatisert i 2005, og vårt velvillige bibliotek vil skaffe filmen!
Kar: 5
Boka handler om den brutale og ordknappe mannen med kallenavnet Tsotsi, som på slang betyr en ung kriminell eller gangster.
Tsotsi leder en gjeng på fire unge menn som tilsynelatende er venner.
Etter et brutalt ran ender guttene i håndgemeng og en bitter krangel som får fatale følger.
Tsotsi som ikke eier empati eller medmenneskelige følelser i det hele tatt står plutselig med et spedbarn i armene og må revurdere hele sin tilværelse.
Handlingen forgår over noen få, men svært begivehetsfulle dager i Soweto.
I løpet av disse skjebnesvangre dagene får vi innblikk i historiene til flere av menneskene rundt Tsotsi, noe som tilfredsstiller nysgjerrigheten, men likevel får meg til å sitte undrende tilbake etter å ha lest denne.
Dette er sikkert en veldig bra bok, med masse dypere mening og metaforer, men den ble bare veldig tunglest for min del. Jeg "slakter" ofte bøker som er for filosofisk, for metaforisk og med for mange skjulte meninger. Ikke fordi jeg ikke liker den type bøker, det er ikke det. Jeg bare må være i humør for å klare og lese de sånn som de burde leses. Andre ganger igjen avbryter jeg de fordi de rett og slett er uinteressante for meg. Tsotsi er en helt OK bok, men den får ikke anbefalinger fra meg.
Han lærte å passe seg for den svakheten det var å ha sympati for eller medfølelse med andre som var svakere enn en selv, og oppdaget for eksempel hvordan man skulle bære seg at for aldri å kjenne den smerten man påførte andre. Han hadde ikke bruk for minner. Dessuten hadde han ikke noen.
Det var pussig. Han hadde aldri innsett det tidligere. Alle hadde en mor. Hvert eneste menneske i verden hadde en mor.
Den andre regelen, som gjaldt herfra og utover gjennom alle andre øyeblikk den dagen, var at han aldri måtte forstyrre sitt indre mørke med lyset fra en tanke på sitt eget liv eller med noe forsøk på en erindring. Han hadde ikke bare slått seg til ro med at han ikke visste noe om seg selv, han ville ikke vite noe. Dette var en instinktiv forsiktighetsregel hos Tsotsi, ting måtte få være i fred. Det var også den regelen det var vanskeligst å følge, på grunn av livets egenrådige og irrasjonelle natur.
Regn. Som faller. Og vind som blåser, og trær som vokser, og fargen på ting, og gatene der jeg har hørt fugler synge. Skjønner du nå? Jeg vil leve. Skjønner du?