2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Alle sider om den såkalte Vågå-saken. Jenta forteller med egen stemme om livet som ordførerens hemmelige kjæreste. Forfatteren avslører den egentlige historien om Rune Øygards Vågå-suksess.
20. oktober 1995 overtar Rune Øygard ordførervervet i Vågå. Samme dag fødes en pike i Nederland. Senhøsten 2009 innleder de to et seksuelt kjæresteforhold. Den 50 år gamle Rune Øygard har da 82 prosent av bygdas velgere i ryggen, er statsminister Jens Stoltenbergs politiske forbilde og skal snart kåres til Årets kommuneprofil. Jenta går i 9. klasse på Skjåk ungdomsskole, er opptatt av hester og musikk, har skilte foreldre og, ifølge Ap-ordføreren og hans nærmeste, et stort behov for omsorg.
Forholdet pågår i snaue to år, inntil jentas mor anmelder Øygard til politiet. Etter to runder i retten blir den tidligere ordføreren dømt for gjentatte seksuelle overgrep mot jenta fra hun var 14 år. Til tross for to knusende dommer etterlater saken seg mange spørsmål. Hvem kunne ha varslet om at noe var galt? Hvordan utvikler rykter seg til "sanne historier"? Hvorfor fastholder Øygard og kona fremdeles hans uskyld? Og - hvilken rolle spiller det fryktede Bygdedyret, det som tidligere holdt husmenn og fattigfolk på plass?
Mens jenta med sin egen stemme forteller om hvordan hun ble ordførerens hemmelige kjæreste og om kampen for å komme ut av forholdet, avslører forfatteren at heller ikke den såkalte "Vågå-suksessen" tåler dagens lys.
"Nøktern, men knusande" Hans Erik Kjosbakken, Fjuken
"Boka er en tankevekker" Kristian Skullerud, Gudbrandsdølen Dagningen
.
.
.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788205454460
EAN 9788205454460
Omtalt sted Oppland
Omtalt person Rune Øygard
Språk Bokmål Nynorsk
Sider 375
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Igjen glimrer Jon Gangdal til. Boken tar for seg en ordfører som bryter alle lover ved å inngå et forhold med en av de unge jentene i partiet sitt. "Ikke si det til noen" er en gripende bok som får deg sint og provosert samt trist og lei. Les, les, les!
Bygdabøygen såg eg sidan
i mang ein form
god som engel
og sleip som orm :
Stundom einsleg som nadarear,
og brått i flokk som fariseer.
Utanfrå kom han inn og takka
for seinast og sist
tøyg og turlærd og seminarist
Stundom bar han ein kross
og stundom sverdet ved sida.
Han song om fagraste framtidslandet
og levde langt inn i gamletida.
Han heiste faner i storm og sol
og ottast fylgjet som bar han fram.
Han nekta etter at hanen gol
og beit av hovudet av spott og skam
Frå diktet Bygdabøygen. Tor Jonsson, 1946
Ordførerens gode erfaring med kun å publisere de gode nyhetene, ble til slutt nedfelt i en kommunikasjonsplan for kommunen som ble vedtatt på et kommunestyremøte like før jul i 2007. Der het det blant annet: "Sutring er bannlyst! Dette er eit overordna prinsipp som Vågå kommune har arbeidd etter i lengre tid."(...)Én beskrev sutreforbudet som "eit svært sterkt signal om etablering av fryktkultur".(...)Andre begynte å bli lei ordførerens gjentatte løfter om bedriftsetableringer, nye arbeidsplasser og flere innbyggere. I kommuneadministrasjonen så en hele tida hvilken vei det gikk med det meste: nedover. Den eneste kurven som pekte konstant oppover - og det til gjengjeld urovekkende bratt - var gjelda.
Fram mot valget i 2011 begynte flere og flere å stille spørsmål ved den eneveldige Vågå-ordførerens prioriteringer. Kommunens gjeld var blitt tredoblet gjennom de to siste valgperiodene. Ifølge Bygdalistas valgavis var den ved utgangen av 2009 hele 67 215 kr pr innbygger. Det var langt over det dobbelte av landsgjennomsnittet. Samtidig ble det avdekket(...)70 millioner kr i etterslep på vegvedlikehold, kanskje et tilsvarende vedlikeholdsbehov for vann- og kloakksystemer og store ventende utgifter til(...)alders- og helseinstitusjoner. Likevel hadde Arbeiderpartiet med sitt suverene flertall vedtatt flere nye prestisjeprosjekter som utdad vil gi både ordføreren og kommunen enda flere lånte fjær i hatten.
Uvitende om at han hadde startet veien mot sin egen undergang, nådde Rune Øygard i desember 2009 det som trolig ble det høyeste nivået i hans ordførerkarriere. Like etter valget hadde Aftenposten spurt en rekke ledende norske politikere om hvem som var deres store politiske forbilder. Jens Stoltenberg svarte at det var Nelson Mandela og Rune Øygard.