2025
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788203454721
EAN 9788203454721
Språk Norsk bokmål
Sider 417
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var en litt annerledes roman. Man kan vel kanskje kalle den en kollektivroman. Vi følger en rekke personer som lever i sitt eget samfunn på utsiden av den "vanlige" verden. Alle har havnet der av ulike grunner, og Norlin vever sammen historiene på en flott måte. Litt forvirrende i starten, men man blir ganske så fort fortrolige med de forskjellige karakterene. Jeg synes denne var både morsom, fin og forunderlig.
Boken handler om fellesskap på tvers av motsetninger - hva det gir og hva det koster. Den handler også om nærhet til naturen. Fin leseopplevelse!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPsykiateren hadde fått spørsmål om når verdens problematikk med utmattelse begynte. "Da glødelampen kom", hadde hun svart, for fra og med det øyeblikket kunne man jobbe også når det var mørkt. Før det hadde verden kommet med en tydelig oppfordring. Når det er lyst, da skal dere arbeide. Da er det mørkt, da skal dere hvile.
Men været, akkurat som menneskene, bare er, og det blir feil å ha innvendinger mot det. Den som møter være med aksept får mye gratis.
Jeg var bevisst på at jeg var en person som hadde bygget en festning rundt meg selv, men de kunne vel ha banket skikkelig hardt på og prøvd å komme seg inn.
Jeg har lest at før toget kom, var det ikke særlig behov for klokker for folk flest. Ikke før man måtte rekke et tog, hadde det vært noen grunn til å ha en tid som gjaldt for hele landet. Før det holdt det å gå ut fra årstidene og været. Nå er det på tide å t opp potetene. Nå er bringebærene modne. Alt som trengtes.
Voksne elsker å beskrive barn, sette merkelapper på dem, som krydder. Bråkete barn, snille barn. Melankolske barn. Spisskummen.
Jeg nikket, og hun så meg rett inn i øynene, slo meg som både moderlig og interessant samtidig, to ting jeg ellers pleide å tenke på som motpoler.
Han så ut som en lupin, og han følte seg som en. Ingen ble glad når man kom. Man bare sto der, men de trodde at man skulle ødelegge alt.
𝘍𝘶𝘤𝘬 𝘺𝘰𝘶 til hockeylaget. 𝘍𝘶𝘤𝘬 𝘺𝘰𝘶 til eggprodusentene.
Nå ventet nye tider, tider der menneske og dyr gikk hånd i labb mot fremtiden, og selv var de de unge, modige, de som ikke skulle akseptere noe annet enn at tidene endret seg.