Jordbane
av Samantha Harvey (forfatter) og Kirsti Vogt (oversetter).
Gursli Berg 2025 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Vinner av Booker-prisen 2024 En gruppe astronauter på den internasjonale romstasjonen samler inn meteorologiske data, gjennomfører vitenskapelige eksperimenter og tester menneskekroppens begrensninger. Men først og fremst observerer de. Sammen ser de på sin tause, blå planet, kretser rundt den seksten ganger, virvler forbi kontinenter og glir gjennom årstider, studerer isbreer og ørkener, fjellenes topper og havenes dønninger. De er vitne til uendelig, enestående skjønnhet i løpet av en eneste dag. Men selv om de er skilt fra jordkloden, trekker den dem fortsatt til seg. Nyheten om en mors død når dem, og med det kommer tanker om å vende hjem igjen. De ser en tyfon samle seg over en øy og mennesker de er glade i, og blir lamslått av hvor mektig virvelstormen er og redde for hvor ødeleggende den vil være. Menneskelivets skjørhet fyller samtalene deres frykten, drømmene. Enda så langt unna jordkloden de er, har de aldri følt seg mer som en del av den, eller ønsket sterkere å beskytte den. De begynner å spørre seg: Hva er livet uten jordkloden? Hva er jordkloden uten menneskene? Sagt om Jordbane:«Fortryllende vakker.» New York Times «Samantha Harvey, en av de britiske samtidsforfatterne som alltid overrasker, blir nærmest vår tids kosmiske oppfinner med sin slanke, enorme roman Jordbane, som på fantasifullt vis bygger opp hverdagslivet til seks astronauter om bord i den internasjonale romstasjonen. Jordbane er et uhyre merkverdig og uhyre magisk prosjekt, ikke minst fordi det knapt er det de fleste ville kalle en roman, men utfører en oppgave av det slaget bare en roman kan driste seg til … [Harvey skriver] som en slags himmelens Melville.» New Yorker «Samantha Harveys kompakte og samtidig vidunderlig vidstrakte roman lar oss få observere jordklodens skjønnhet fra det svevende perspektivet til seks astronauter om bord på den internasjonale romstasjonen mens de håndterer sorg, ensomhet og utmattelse. Jordbane beveger seg fra kabinenes klaustrofobi til verdensrommets uendelighet, fra astronautenes rike minner til den nøyaktige måten de utfører sine oppgaver på, fra søkende metafysisk vitebegjær til naturens praktfulle skue, og er både et kjærlighetsbrev til planeten vår og en gripende erkjennelse av den individuelle og kollektive verdien i hvert eneste menneskeliv.» Booker-juryen «Harvey legger ut på en ekstatisk reise sammen med det oppdiktede mannskapet på den internasjonale romstasjonen, og ser ned på jordkloden med den forelskedes blikk … En antropocen bok som står imot undergangen.» Guardian
Bokdetaljer
Forlag Gursli Berg
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788284320403
EAN 9788284320403
Språk Bokmål
Sider 174
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 2 1 1 0 0
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
siljehusmor siterer Jordbane av Samantha Harvey (side 165)
15:55, 6. mai 2025 Ingen har det som favoritt.
Hver soloppgang er like ufordervet og rik, og hver eneste en tar pusten fra dem. Hver eneste gang denne klingen av lys sprekker opp, og solen eksploderer ut av den, et kort øyeblikk en perfekt stjerne som så lar lyset sitt strømme utover som fra en bøtte som er snudd på hodet, og flomme over jorden, hver gang natt blir dag på bare et minutt, hver gang jordkloden synker gjennom verdensrommet som en dykkende skapning og finner en ny dag, dag etter dag etter dag fra verdensrommets dyp, en dag hvert nittiende minutt, og hver dag er like ny og det er uendelig mange flere der den kommer fra, tar det pusten fra dem.
siljehusmor siterer Jordbane av Samantha Harvey (side 175)
15:55, 6. mai 2025* Ingen har det som favoritt.
Lyden av Neptun er flytende og rask, tidevann som bryter mot kysten i ulende storm; Saturns er overlydssmellet fra et jetfly, en lyd som forplanter seg opp gjennom føttene og mellom knoklene; mens Saturns ringer er annerledes, en kuling som siles gjennom en forlatt bygning, men i langsommere, forhalt tempo. Uranus et panisk, susende hyl. Jupiters måne, Io, gir fra seg en stemmegaffels metalliske, pulserende summing.
Og jorden, et intrikat orkester av lyder, en ustemt korpsøvelse med sager og treblåsere, et rusa vreng av motorer med klampen i bånn, en kamp i lysets hastighet mellom galaktiske stammer, en rikosjett av triller fra en fuktig regnskogmorgen, de første taktene i elektronisk trance, og bakenfor det hele en kimende lyd, en lyd som samles i en hul strupe. En klossete harmoni som tar form. Lyden av stemmer veldig langt borte som samles i en kormesse, en lang engletone som utvider seg gjennom sprakingen. Du tror den skal bryte ut i sang, korlyden som bryter så målbevisst frem, og denne polerte perlen av en planet klinger et øyeblikk så vakkert. Lyset fra den er et ensemble av en billion ting som samles og forenes noen korte øyeblikk før de igjen synker ned i den tumlende hurlumheien og virvaret i statisk galaktisk treblåserregnskogstrance fra en vill og svingende verden.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
