Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne dagboksromanen handler om en ung kvinne med psykiske problemer. I dagboken skildrer hun hverdagen og ekteskapet med Askild, tvangstankene og angsten, ønsket om å skrive sant, og tankene rundt overgrepet hun ble utsatt for da hun var atten år gammel.
Omtale fra forlaget
En modig debutroman, der noe står på spill. En ung kvinne, med sterke likhetstrekk med forfatteren selv, forsøker å skrive så sant som mulig. Men hva vil det si? Er det sanne det samme som det som er godt? Og hva risikerer egentlig en ung kvinne når hun også må skrive om livet med mannen sin, om forholdet til foreldrene sine og, ikke minst, sin egen smertefulle historie? I dagboks form forteller hun om ekteskapet med Askild, om skjæra som har lagd et rede i treet utenfor, om menneskene hun ser fra vinduet, og om tvangstankene som fyller dagene hennes. Når hun kysser mannen sin, lukter det kjønn av munnen hans. Han må være utro. Når hun går ut av leiligheten, må hun inn igjen for å sjekke om kokeplatene står på. Kanskje begynte det etter overgrepet hun ble utsatt for da hun fylte atten, eller kanskje ikke..Jeg ønsker å skrive glassklart, at orda bare er en direkte gjengivelse av tankene mine. Men det går ikke, jeg får det ikke til, selv om det må være det letteste av alt..Kristin Marie Berstad (f. 1982) har skrevet en modig debutroman hvor leseren merker at det står noe på spill .-- både for forfatteren, for leseren og for litteraturen. Hun bor i Oslo.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788210050312
EAN 9788210050312
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 273
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er lettere å leve i mai enn i desember.
Jeg er glad for at jeg ikke er deprimert. Depresjon er seigt, intetsigende, helt uten intensitet og livskraft. Angst har energi.
Hjelp! roper jeg så høyt jeg kan, men vinden tar bort lyden. Jeg legger meg ned i snøen. Tenk hvis jeg dør femti meter fra hytta, så pinlig.