Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Når begynner vår tid?
1947 er året da alt er i endring. Den 10. februar undertegnes fredsavtalen i Paris. Den andre verdenskrig er dermed offisielt slutt. Samtidig arbeider Europas fascister og nazister med å samle seg igjen etter det store nederlaget.
Samme år presenterer Christian Dior sin første kolleksjon, The New Look.
En komite har fire måneder på seg til å løse Palestinaproblemet.
I Kairo formulerer Hassan Al-Banna de idealer som fortsatt gjelder for jihadister - islam som et alternativ til demokrati.
Simone de Beauvoir møter sin store kjærlighet i Chicago, og begynner å skrive på sitt livsverk.
Eleanor Roosevelt leder arbeidet med å formulere FNs menneskerettigheter, men begrepet folkemord er ennå ikke anerkjent.
Av disse tilsynelatende enkeltstående hendelsene skriver Elisabeth Åsbrink historien om hvordan verden i 1947 begynner å ta form, på godt og vondt. Ideer om demokrati og medbestemmelse fødes og dør i samme stund, den gamle tidsorden forsvinner og en ny tar form - vår tid.
Elisabeth Åsbrink (f. 1965) er journalist og forfatter. I 2011 mottok hun den svenske Augustprisen for boka Og fremdeles står trærne i Wienerwald.
Skrevet om Og fremdeles står trærne i Wienerwald:
.Denne boken er et dokumentarisk mesterverk. Lavmælt og lyrisk. Hjerteskjærende og opprørende. Og sann." Tom Egeland, VG, terningkast 6
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788243010031
EAN 9788243010031
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 250
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Njaa. Vet ikke helt hvorfor denne ikke traff en historieinteressert fyr som meg. Teknikken med å bevege seg gjennom 1947, måned for måned, sted for sted, fungerte for så vidt bra. Kanskje manglet lappeteppet en gjennomgående tråd?
En håndfull saksområder følges. Jødenes skjebne etter andre verdenskrig. Simone de Beauvoirs kjærlighetsliv (uinteressant, spør du meg). George Orwell som blir sykere og sykere mens han skriver 1984. Sovjets kobling av grepet om de østeuropeiske landene. Storbritannias tilbaketrekning fra India, delingen av landet og den massive volden som fulgte.
Å peke på at vår verden ble til i ett bestemt årstall, er selvsagt en enorm forenkling. Denne boka kan likevel gjøre det, og slippe unna med det. Og den gir grunnlag for mye kontrafaktisk spekulasjon - hvordan hadde 2017 sett ut om avgjørende hendelser hadde vippet i en annen retning i 1947?
Som litterært verk ble den likevel litt flat å lese.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket