Fra innlegg i Nrk Ytring og Apeposten Meninger (E.Ørjaseter) :

"Globaliseringen av økonomien har ført til en ny samfunnsklasse
av løsarbeidere med prekær tilværelse"

"De som selger sin arbeidskraft, men som aldri er trygge for sin inntekt."

Permanente løsarbeidere må hele tida jage etter neste jobb,
skillet mellom arbeid og fritid utviskes,
utryggheten og stresset rår.
Jobbene er ikke langvarige nok til opparbeidelse av kunnskap
eller identitet ...

"arbeidsplasser der en ikke kan protestere, fordi alle kan byttes ut."

"Også fast ansatte kan ende i en prekær situasjon."

Løsarbeiderne i prekariatet opplever ikke at noe politisk parti
eller fagbevegelse representerer dem.
Mange er sinte, for eksempel på immigranter som «stjeler» jobbene,
eller på politikere og myndigheter generelt.

"Mellom 2008 og 2010 begikk 30 ansatte i franske Telecom selvmord.
Ledelsen innførte et system de kalte "Tid for skifte".
Systemet innebar at de ansatte ble drevet til å skifte kontorer og jobber
med få års mellomrom.
Byttene medførte stress.
Stresset viste seg å være hovedårsaken til selvmordene.
De ansatte hadde stillingsvern, men ledelsen svekket omstillingsvernet.
Slik ble fast ansatte utsatt for vilkårlighet og kom i en prekær situasjon."

Den tradisjonelle høyresiden fordømmer gjerne prekariatet for deres
angivelige dårlige arbeidsmoral,
mens venstresiden fordømmer dem for høyrepopulisme.
Og her i rike Norge, der prekariatet ennå er lite, der tilbyr både Høyre, Frp
og Ap bare arbeidslinjen: Tilpass deg eller mist trygden.
Sosialdemokratiet, også i sin nyliberale form, er innrettet mot en verden av i går. For det er faktisk ikke alltid mulig for alle å tilpasse seg dagens arbeidsmarked.

guystanding.com

Vi får vel berede oss på å leve av å skrive samfunnsrefsende analyser,
som det kan ventes sterk etterspørsel på..

_