Gunvor Galaaen
Arvejord
av Maria Turtschaninoff (forfatter) og Kristin Valla (oversetter).
Bonnier norsk forlag 2024 Innbundet
Kjøp boken hos
Gunvor Galaaens eksemplar av Arvejord
Lesetilstand
Har lest denneHylle
romanLesedato
Ingen lesedato
Omtale fra forlaget
«Arvejord» er en fortelling som er sterkt forankret i tid og sted, men fortalt med en intensitet og lidenskap for menneskenes skjebne som gjør den til en magisk og dypt berørende leseropplevelse.
Med morens urne i armene kommer en kvinne til et ensomt hus i en stor skog. Når det siste glasset med mammas tyttebærsyltetøy er tømt, er hun den eldste i familien. Huset, jorden og skogen er hennes arv.
Fra soldaten Matts tok det første spadetaket i den Østerbotnske jorden på 1600-tallet og frem til i dag, følger vi familien på slektsgården Neverbacka. De lever av og med naturen, blant gylne multer, magiske myrer, mystiske dyr og skogsvesener. Folket på gården møter mange prøvelser opp gjennom århundrene: krig, epidemier, død og hjertesorg, men skogen er tryggheten og hjemmet.
Maria Turtschaninoff er finlandssvensk og har bak seg en rekke fantasybøker for unge. Arvejord er hennes debut for voksne lesere. Boken ble i 2022 belønnet med YLE-prisen, den årlige prisen for beste finlandssvenske bok. I 2023 fikk hun den finske 'Takk for boken'-prisen som deles ut av bokhandel og bibliotek. Arvejord er under utgivelse i 23 land.
Bokdetaljer
Forlag Bonnier norsk forlag
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788234714573
EAN 9788234714573
Omtalt tid Nyere tid
Omtalt sted Finland
Språk Bokmål
Sider 359
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 7 5 0 0 0Bokomtaler
En av de beste bøkene jeg har lest på lenge! Gården Neverbacka, og jorda og skogen og myra som hører til er «hovedpersonen». De ulike kapitlene er nesten som frittstående noveller (mange av dem har en sånn kvalitet at de kunne stått alene), og omhandler personer som eier eller bor på gården fra 1600-tallet og fram til i dag. Minner om Myttings «Hekneveven» pga innslag av folketro og det overnaturlige, og kjærligheten til fattige bygdefolk. Minner også om Jenny Erpenbeck sin «Hjemsøkelse» som har et hus som hovedperson. Forfatteren har et svært godt språk, lager gripende personportretter, har mye mellom linjene. Gir en undring, kjærlighet og respekt for naturen - jord, skog, myr, bekk, dyr og fugler. Tankevekkende ifht klimakamp, vern av urørt skog/natur og forvaltning av natur og kultur. Men først og fremst en vakker leseopplevelse!
En fin bok, med en gård som fokalpunkt. Gjennom boken følger man noen av gårdens innbyggere fra 1600-tallet og fram til nåtiden. Nesten som en slags novellesamling, hvor det hele veien ligger små hint og referanser til ting som har hendt før. Boken har et fint språk, og er akkurat passelig "poetisk", men personlig kunne jeg ønsket meg hakket mer driv.
nydelig stillegåede lesing - ansvaret med å arve jord og leve livet med det gjennom årtider.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
siljehusmor siterer Arvejord av Maria Turtschaninoff (side 346)
10:06, 8. april 2024 Ingen har det som favoritt.
Hun sitter fast i myra, samme byrde samme forpliktelser, om og om igjen. Når hun får opp en fot av gjørma, setter den seg fast igjen ved neste skritt. Å gå gjennom andre menneskers liv, å ta avgjørelser som gjelder deres minner. Å være den eneste som skal bære alt videre.
siljehusmor siterer Arvejord av Maria Turtschaninoff (side 343)
10:06, 8. april 2024 Ingen har det som favoritt.
Bislaget lukter slik det alltid har gjort. Barndom. Hun setter fra seg sekken og kjølebagen og tar av seg vinterskoene, men beholder jakken på. Alt ser ut som det har gjort hele livet.
siljehusmor siterer Arvejord av Maria Turtschaninoff (side 274)
10:07, 8. april 2024 Ingen har det som favoritt.
Men det som holdt Ant våken om nettene, som fylte ham med den dypeste skrekk, var å skulle bli begravd et sted langt borte. Å ikke få hvile i hjembygdas jord.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
