Hybrideleg sjølvgransking

essay

av Olaug Nilssen (forfatter) og Olaug Nilssen (illustratør).

Samlaget 2005 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 3.88 (8 terningkast.)

44 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Foxylibrarian85s eksemplar av Hybrideleg sjølvgransking - essay

Lesetilstand

Skal lese denne

Hylle

Godt nynorskt

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

I denne boka har forfattaren samla tekstar, artiklar og essay skrivne i løpet av dei siste sju åra. Dei handlar om å vere i tvil og å vere engasjert, og forfattaren tvilar på både Gud, språket og vedtekne sanningar.

Omtale fra forlaget

Olaug Nilssen (f. 1977) .vart. av Morgenbladet i 2004 kåra til ein av dei ti beste forfattarane i Noreg under 35. Ho debuterte med romanen Innestengt i udyr i 1998 og har sidan skrive ei samling tilstandsrapportar med tittelen Vi har så korte armar (2002) og barneboka Ronnys rumpe. Nilssen har elles utmerkt seg som litteraturkritikar og artikkelskribent i ymse aviser og tidsskrift. Hybrideleg sjølvgransking er ei intelligent, sjølvbevisst.og sjenerøs essaysamling. Nilssen tvilar på både Gud, språket og vedtekne sanningar. Ho skriv begeistra om litteraturopplevingar og sutrande, men ektefølt om kvinner, nynorsk og den helvetes hovudstaden. . Det begynner å bli en stund siden forfatterens død; Olaug Nilssen er sprell levende.. Tore Rem, Dagbladet.

Bokdetaljer

Forlag Samlaget

Utgivelsesår 2005

Format Heftet

ISBN13 9788252166002

EAN 9788252166002

Språk Nynorsk

Sider 214

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 2 3 3 0 0

Bokomtaler

euphoria om Hybrideleg sjølvgransking av Olaug Nilssen:

10:53, 21. november 2011*

Nja. Hadde høye forventninger til denne, men de ble langt fra innfridd. Få meg på, for faen var forfriskende og ektefølt, men etter å ha lest denne antologien sitter jeg igjen med inntrykket at Nilssen ikke behersker sakprosa-sjangeren like godt. Essayene er småmorsomme, men aldri lattervekkende. Språket er knotete, avsporingene for mange og forfatterens refleksjoner er langt fra originale.