En leseverdig kuriositet?

Charlotte Brontës tidligste roman ble utgitt etter hennes død. Hennes forlegger synes ikke den var spenstig nok, slik at det ble Jane Eyre som ble lansert som den første boka hennes. Likevel synes jeg at The Professor har mye å by på. Mens bipersonene tidlig får rammende karakteristikker, lar forfatteren hovedpersonen, William Crimsworth, framtre gradvis både slik han blir oppfattet av andre og gjennom utviklingen av sitt eget selvbilde.

Forholdene til familie og kontorjobb i England er så miserable at den unge William griper sjansen til å rømme til Belgia, hvor han sikrer seg en lærerjobb først på en gutteskole, så en jenteskole. Det siste gir han mulighet til å bli fortrolig med det annet kjønn. Denne erotiske oppvåkningen er fint skildret, også der det kommer i mulig konflkt med læreretikken. Ingen #Metoo her!

På skolen finner han sin blivende kone, Frances, som først skildres som både beskjeden og føyelig, men som viser seg å ha bein i nesen når William frir. Hun krever å beholde både jobb og mulighet til å utvikle sin egen yrkeskarriere etter at de er gift. (Handlingen er lagt til 1840-tallet en gang).

Selv om William viser evne til å forfølge egne mål og gå sine egne veier, er det vanskelig å få full innlevelse og sympati for denne protagonisten. Det skyldes nok at han når det kommer til stykket virker innesluttet og har vanskelig for å uttrykke sine følelser. Men det skal kanskje være typisk britisk?