jeg fant meg i deg
du fant deg
noe annet

ingen tenker på deg
så mye som
du tenker på deg selv

så mye hadde jeg
så mye ga jeg bort så mye fikk jeg igjen
men regla nevnte aldri noe om hvor mye
av det man faktisk bare mister

så jævla vakker
så jævla slem

alle varsellamper blinker
men de lyser så jævla fint

pappa var ingen bokser men kanskje
norges beste fighter

Noen ganger er å snakke det som gjør mest vondt

Det blir nok bedre i morgen, sa moren min
Jeg trodde på det
Men én dag sluttet hun å si det
Hun gjemte ordene inn under den krumme ryggen

Å gå på nåler
Å liste seg
Å legge ting på riktig sted
Ikke på julaften engang
blei ting riktig
Jeg trodde at bare jeg holdt pusten
så gikk det over

Kan du forsøke på sette ord på hva som er vanskelig
Sette ord på
Sette ord på
Sette ord på

Sette fyr på, tenker jeg heller
for jeg vet ikke hva jeg kan si

Lærerne snakker om oppførsel
Og de omskriver ordet frekt
Og kaller det oppførsel, og
han tar ikke tilsnakk og
de spør meg om hvordan jeg har det
og de venter på svar

Når det kan skje i en butikk
Hva kan skje hjemme da

Når ein går slik du gjer, får ein blikk frå folk som ikkje kjenner ein. Måten du går på, får ungar til å peike eller snakke høgt om deg til foreldra. Heile bord på restaurantar kan snu seg etter deg. Når du har stokken, glanar ikkje folk på deg lenger. Stokken plasserer deg effektivt i kategorien skadd eller funksjonshemma. Når folk  har satt deg i riktig kategori, får du gå i fred.

Det er eit slags hierarki rundt avhengigheit i samfunnet. Avhengigheit under kontroll, folk som drikk for mykje, sniffer kokain på fest eller et for mykje piller, men klarer å halde på fasade, status og arbeid, dei blir knapt ramma av stigma. Det er fyrst når det blir synleg for alle, at avhengigheita blir stigmatiserande

No er det ikkje lenger den som får i seg nok av mat, som er øvst på rangstigen. No er det dei som klarer å nekte deg sjølv mykje av maten. Der overvekt ein gong i tida kunne vere eit teikn på eit liv i overflod, er det no ein indikator på manglande evne til moderasjon, manglande danning og matkultur. Å ha ein overvektig kropp har for mange blitt eit teikn på at ein mangla sjølvkontroll. Det har heldigvis blitt skammeleg å være rasist i Noreg I dag. Det er sosialt sjølvmord å offentleg gjere narr av nokon med handikap. Samstundes er det framleis heilt ok for mange å påstå at feite folk er ekle

Vi hadde alt utanom pengar

Å ha dårlig råd kan ha ein høg sosial pris

Statsborgerskap handlet om trygghet. Det hjalp ikke om du følte seg norsk, hvis du ikke også hadde papir på det. Det var en uskreven regel at jøder måtte vente lenger enn andre innvandrere for å bli norske. Det var nesten ingen vits i å søke før man hadde bodd her i tjue år, selv om kravet bare var på fem

Vel hjemme steker jeg kotelett à Lanzarote. For et innbilt publikum. Det er en gammel vane jeg har, den skriver seg helt tilbake til den tiden da jeg levde sammen med min egen mor i en slags dørgende, dirrende ensomhet. Vi krydret hverdagene med enkle rollespill, sterkt preget av fjernsynsteateret som gikk på skjermen hver tirsdag

I det siste har husverten sett litt rart på meg. Eller, jeg har opplevd det slik. Det er ikke så godt å si hvor realiteten befinner seg