2010
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den syvende romanen om Lars Martin Johansson.
Omtale fra forlaget
Den pensjonerte sjefen for Rikskriminalpolisen, Lars Martin Johansen, var på vei til landstedet sitt, men våkner i stedet opp på sykehuset med grusom hodepine og en lammet arm. Mannen som kan se rundt hjørner er midlertidig satt ut av spill. Men det varer ikke lenge. Gjennom legen sin får han høre om et uoppklart drap på en ni år gammel jente. Legens far, som var prest, hadde fått vite om ugjerningen, men holdt på taushetsplikten helt frem til dødsleiet da han lettet sitt hjerte for datteren. Saken er nettopp blitt foreldet, men Johansson klarer ikke å la være, spørsmålene kommer: Hvem var det som drepte den vesle jenta, og er morderen fremdeles på frifot? Han begynner å nøste i saken. Lysten til å løse mysteriet blir ikke mindre da han finner ut at årsaken til den tidligere mislykte etterforskningen er den uforlignelige Evert Bäckström.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788251636186
EAN 9788251636186
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 479
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Glassnøkkelen 2011
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nydelig krim! Dette var mitt første møte med Persson, og jeg synes det er leit at jeg ikke har lest noe av han tidligere. Dette var bra!
Hørte denne som lydbok, og Nils Nordberg tilførte boka enormt som oppleser. Det var en fryd å høre denne, selv om den forsåvidt er lang (11 CD-plater, ca 13-14 timer). Nordberg spiller tydelig de forskjellige karakterene, og jeg ser de godt for meg inne i hodet. Nordberg synger innimellom, han gråter, er glad, er trist, ja formidler sinnsstemingene til de involverte på en veldig flott måte!
Johanson får hjerteinfarkt, og forsøker å løse en gammel sak som er foreldet. Han blir veldig engasjert i saken, men helsesituasjonen gjør at han må ta det med ro. Handlingen foregår derfor over lang tid, og det er ikke alltid det skjer så mye hver dag. Selv med lite handling i store deler av boka, er språket veldig godt, og Persson klarer på en fin måte å ikke gjøre dette kjedelig. Johanson er vel en av de første etterforskerne som jeg vet om som går på do, steller seg, sover middag, og flere ting som mange av oss gjør hver dag. Selv om dette skjer over lang tid, og vi derfor ofte får med oss at han står opp, går på do, steller seg, spiser frokost, osv, blir det allikevel ikke kjedelig! Herlig!
Uten å røpe noe om slutten, kan jeg bare si at dette er en av de krim- eller spenningsbøkene som jeg har grått mest av på slutten! Jeg kjører bil når jeg hører lydbok, og dette ble nesten trafikkfarlig! Jeg burde ha stoppet og tørket tårene! En veldig tøff slutt, men absolutt like realistisk som resten av boka.
Jeg har lyst til å lese mer om Johanson av Persson, og må sette av tid til de tidligere bøkene hans. For dette ga mersmak!
Usedvanlig velskrevet bok! Dette er den første boken jeg leser av GW, men hvis alle er like bra, har jeg mye å glede meg til :) spesielt er jeg fascinert av hvordan han beskriver hva hovedpersonen sier og så hva han tenker når han har snakket, fantastisk bra! Denne boken anbefales!!
Jeg liker disse politiromanene til GW Persson. Jeg har lest mange av de. Ikke alle, men stort sett har jeg lest dem i rekkefølge. Det med rekkefølgen, kronologien, er litt viktig for selv om bøkene kan leses enkeltvis er det en kronologi i disse bøkene.
Vel, Den døende detektiven er av meget god GW Person kvalitet. Lik alle de andre bøkene av mesteren Persson. Jeg koser meg i selskap med romanfigurene. Stødige Johansson, ulven Jarnebring, den morbydelige Evert Backlund, m fl... et herlig galleri!
Mitt eksemplar av, Den døende detektiven, ble anskaffet på loppis for et antall år siden. Husker ikke hvilket år, men må ha vært et par år før covid stengte alle loppemarkeder våren 2020. Nå har jeg bare en bok igjen fra dette politiroman-universet til Leif GW Persson. Den heter, Pinochio-papirene. Jeg gleder meg:)
"Å lese er sjelden galt," sa Johansson. " Hvis en bok er dårlig, pleier du å oppdage det ganske fort, og da er papirkurven neste. Hvis den er god, pleier den gi deg noe å tenke på. Og er den riktig god, kan du til og med bli et bedre menneske av å lese den. ..."