I realize then that theres a difference between the possibility of hope - the idea of things we can never know - and the starkness of reality. The weight of knowledge.

Jeg er ikke bare den jeg ser ut til å være akkurat nå: livet mitt gjennomsyres også av den jeg har vært, den jeg aldri ville bli og den jeg forgjeves prøver å være.

I like to think that somewhere there is a girl like me who stands in the night and wonders what else exists in the world but who is too terrified to find out. I wonder what her life is like, if she knows more about the world than I do.

Piken var usedvanlig vakker. Hun var av den varmblodige type kvinner som ser ut som de er av mørk honning, glatt og søt og meget klebrig; som med en seigtflytende gest, et kast med luggen, et eneste langsomt piskeslag med blikket behersker rommet og samtidig står der ganske rolig, i sentret for en hvirvelstorm, tilsynelatende uvitende om sin egen gravitasjonskraft, som de uimotståelig trekker til seg både kvinners og menns lengsler og sjeler med.

Det er ikke godt å si hvorfor man elsker noe eller noen. Man kan finne på årsaker hvis det blir nødvendig, men det viktige skjer i mørket og utenfor vår kontroll. Man vet bare når det er der. Og når det forsvinner.

Den ensomme ulven må være et romantisk bilde, men i praksis dreier det seg om et dyr som er forutbestemt til å dø.

Man kan planlegge visse ting, jobbe mot målene i årevis, og likevel inntreffer de aldri. Eller så er man tilfeldigvis på rett sted til rett tid, og vips så får man alt rett i fanget. Hvis man vil tro på sånt som skjebnen, så er det en lunefull faen. Iblant står han og sperrer den døra som var tiltenkt deg fra fødselen av, iblant tar han deg i hånden og trekker deg inn så fort du stikker nesa fram. Og stjernene kikker ned og holder kjeft.

I wonder how many people I've looked at all my life and never seen.

I hear and I forget. I see and I remember. I do and I understand.

Hvordan kan jeg i fremtiden møte mennesker på en måte som gjør at de får mulighet til å vise hvem de virkelig er?

There are some things you can't share without ending up liking each other (...)

He wished there was some way of explaining it, but there simply wasn't. "I have to take you away because your grandfather is half-man, half-bush, and he needs our guts to keep himself alive?"

She was the kind of woman who couldn't do anything without making a noise.

When you smile at life, half the smile is for your face, the other half is for somebody else's.

Den som har vent seg til å reise, vet alltid at avskjedens time en dag kommer.

(...) en beslutning er bare begynnelsen til noe. Når du tar en avgjørelse, stiger du ned i en mektig elv som fører deg til et sted du ikke hadde drømt om da beslutningen ble tatt.

Iblandt er det umulig å stanse tidens elv

For henne var alle dager like, og er alle dager like, er det fordi du har glemt å gripe det gode som skjer i livet mens solen går sin gang over himmelen.

Han reiste seg, gikk ut av toalettet. Lot blodflekken på gulvet være der, la noen undre seg. Tro at noen hadde blitt drept her, ettersom noen hadde blitt drept her. For hundrede gang på rad.

When one loses the thing he cares for most in the world, (...) he finds solace where he can.