Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788202360610
EAN 9788202360610
Språk Bokmål
Sider 397
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg syns boka var en skikkelig feel-good bok! Hvis du har sett filmen "Australia" og likte den så kommer du til å like denne boka. Kvinner som står opp for seg selv, håpløse kjærlighetsforhold, urettferdighet og de bare utrolig velfortjente gode øyeblikkene for karakterene i en håpløs hverdag. Jeg koste meg i hvert fall med denne:)
Denne sitter fortsatt i etter at siste side er lest.... Selv om dette er en bok med handling i to ulike tidsepoker synes jeg den skiller seg ut med å være mindre forutsigbar enn mange andre. Hovedpersonene har mer dybde og er litt mer sammensatt enn i flere andre bøker jeg har lest. Fin pageturner!
Paralellhistorie kor vi veksler mellom å følgje ballerina Emma i notid og Beattie i fortid (starten av 1900-talet). Beattie blir gravid utan å være gift og rømmer saman med barnefaren til Australia for p starte eit nytt og betre liv det. Emmas karriere får ein brå slut då ho skadar seg. Kort tid etter skaden reiser ho tilbake til heimlandet sitt - Sydney i Australia. Heime igjen får ho via arven frå bestemora vekka interessen for bestemoras fortid og ho begynner å grave i bestemoras fortid. Gjennom denne gravinga finner vi linken mellom Beattie og Emma.
Kom halvvegs før eg gav denne opp. Klisjerik, forutsigbar, treig ... nei, eg klarte verkeleg ikkje å la meg rive med, dessverre! Langdryg var ho også, med ein -etter min smak - altfor stor bruk av adjektiver og skildringar som ikkje tilførte historia noko som helst. Setningar som "hun hadde på seg jeans og en blå tskjorte" gjer ingen verdi til fortellinga og har ingen relevans til handlinga, ig nettopp denne type skildringar er boka stappa full av. Syntes også at replikkane ofte framsto som kunstige og litt stive, særleg når dei tilhøyrte småbarn. Hugser ikkje nøyaktig kva setninga var, men noko a la "denne dokka skal jeg elske for evig og alltid" samt ein rekke liknande utsagn blir ytra av ei lita jente på tre år ... og det blir berre ikkje truverdig. Ville så gjerne like denne boka, og trudde den skulle overraske positivt då eg såg kor velomtalt den er, både her og på goodreads.com
Så trist, hjerteskjærende og fin.
Men den største feilen vi kan gjøre når gjelder det gamle mennesker, er å glemme at de var unge en gang.
Dette var lenge før e-post, ja til og med før rikstelefonsamtaler, så de skrev brev. Ordentlige, gammeldagse brev, fulle av detaljer og følelser.
[...] Ikke glem at suksess ikke er alt.
Bestemor hadde alltid sagt at hvis man delte de gode øyeblikkene, ville de vare evig.
For når ting virker veldig ille, går de sterkere videre.
Det aller verst hadde skjedd, og jeg ble stadig overrasket over at livet gikk videre. At tilværelsen bare måtte innredes rundt det som hadde skjedd, mens livet gikk videre uten opphold. Mens trafikken forsatte kjøre forbi utenfor vinduet mitt. Mens Giselle forsatte med en annen, yngre danser i hovedrollen. Hjertet mitt sluttet ikke å slå, kroppen min glemte ikke å puste. I leiligheten, med alle gardinene trukket for mot det skarpe sommerlyset, forsatte jeg å leve.
Hun så på ham, og et kort øyeblikk virket han nesten som en komplett fremmed. Hadde hun virkelig vært gift med ham i mer enn tjue år? Delt seng med ham? Fått barn med ham? Hvordan kunne hun ha delt så mye med ham uten å fortelle ham om de to store tapene hun hadde lidd: Først datteren og så si sjelevenn.
Frem til ganske nylig visste jeg ikke hva som var viktig. Jeg tror jeg var nødt til å miste det en stund for å kunne innse hvor mye jeg savnet det.
Men vi kan aldri skilles helt fra hverandre, du og jeg. Du vokste inni meg og kom fra kroppen min, dine hjerteslag var avhengig av mine hjerteslag. Og da du ble født, trengte jeg deg like mye som du trengte meg.Det båndet kan aldri brytes, samme hva som skjer.
Bøker som beveger - spiller på noen strenger langt der inne. Godt og vondt samtidig. Love it!
Siden det ikkje er plass til meir enn 100 bøker i kvar liste, og eg i år har vore så mykje prega av sjukdom at eg har satt ny personleg rekord i lesing, har eg altså måtte opprette ein liste nummer to for å få plass til bøkene eg leser i år. :-)