Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hvem var neandertalerne? Hvordan levde de og hvorfor døde de ut?
Neandertaleren var det første mennesket vitenskapen fant som ikke var av vår type. De har dermed blitt ikoniske, selve bildet på vår fortid. Bildet har imidlertid vært delvis ute av fokus: Vi har betraktet dem som tilbakestående, primitive og brutale. Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstad har i arbeidet med "Neandertal. Folket som forsvant" krysset Europa på leting etter neandertalernes historie og kultur. Fra Tyskland i nord til Gibraltar i sør, fra England i vest til Israel i øst, har de søkt etter huler og spor. De fikk bekreftet at neandertalerne ikke var slik vi lenge har trodd. Neandertalerne var intelligente, sosiale mennesker som utviklet en kultur som kunne måle seg med den våre direkte forgjengere hadde.
Men hvorfor døde neandertalerne da ut, når Homo sapiens ankom Europa?
Forlag Humanist forlag
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788282822039
EAN 9788282822039
Språk Bokmål
Sider 317
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken gir en god beskrivelse av menneskene som levde før og parallelt med homo sapiens og hva som kan ha ført til at disse mennesketypene døde ut. Forfatterne klarer å skape et nyansert og rikt bilde av disse menneskene, herunder likheter og ulikheter med vår mennesketype og hvordan klimaendringer over mange tusen år har påvirket levevilkårene deres. Kunnskapen formidles lettfattelig og med stor innlevelse!
“Neanderthals cared deeply about death and the dead: burials were deliberately placed in dug graves, and bodies were sometimes accompanied by grave goods and red ochre – a natural powder-based mineral paint. They took considerable care over the burial of children and older, physically disabled people, who would not have been able to survive outside what must have been a small, robust but nonetheless caring community. Sadly, as we will see shortly, our Neanderthal cousins were to learn that small, caring communities don’t last long when the competition for survival begins to hot up. […] When feeling depressed, I sometimes wonder whether the ability and instinct to carry out genocide isn’t one of the defining characteristics of Homo sapiens. The ruthless use of force against the last real competitor we’ve ever had to face up to gave us the edge to survive in the Later Ice Age world. Without it, who knows – we may well have perished. Seen in the crudest Darwinian terms, it may have been legitimate thirty thousand years ago; but we still can’t shake the habit off.”
Tillat meg å starte omtalen av «Neandertal» med et sitat av feltarkeolog Francis Pryor, forfatter av “Britain BC” (2003). Det var nemlig den boken som gjorde at jeg umiddelbart grep fatt i «Neandertal» da jeg oppdaget den i bokhandelen. Pryors ord hadde ligget og gnagd i bakhodet mitt ett års tid, men så dukker en hel bok om neandertalerne opp, på norsk! Skrevet av to forfattere som virkelig kan formidling og skriver så lettfattelig at det er en fryd! Når historikere skriver bøker klarer de ofte ikke å begrense seg eller holde seg til èn historie. Men forfatterne av «Neandertal» er ikke historikere. Temaene er nennsomt velsortert og informasjonen er strukturert og porsjonert ut, alltid med en gjennomgående rød tråd. Jeg savner stadig vekk bilder da, underveis, for boken er helt bildefri, med unntak av på innsiden av permene. Dette medførte litt Googling.
Men, til min smule forundring går de ganske langt i å omtrent frikjenne Homo sapiens for folkemord på neandertalerne. Det bringes i hvert fall til torgs en lang rekke ulike hypoteser for hvorfor neandertalerne forsvant, for ca. 35.000 år siden, og Homo sapiens kan ikke lastes for alle, i hvert fall ikke for f.eks. klimaet. Den gang da. Apropos klima; boken vier allerede kapittel 2 til en innføring i klimaendringer i istidene som har vært. Det er virkelig interessant. Men så må jeg skrape bort en fet prikk fra terningen, for den naive kommentaren på side 51 om nåtidens klimaendringer «[Temperatur]Økningen skal ha vært spesielt bratt de siste 60 årene, hvilket nok har noe med våre aktiviteter å gjøre, men […]»! Jeg skjønner at klimaendringene i 2021 ikke virker like truende etter å undersøkt temperatursvingningene i Pleistocene, men altså man kan ikke avfeie alvoret i klimaendringene vi står overfor på en så lettvint måte. På samme måte som neandertalerne gikk dukken blant annet på grunn av klimaendringer, kan – om ikke Homo sapiens forgår så lett – så i hvert fall veldig mange dyrearter forsvinne i et mye varmere fremtidig klima. Et klima som blir så hurtig varmere at arter raskt vil falle fra. Dette har stor betydning for diversiteten av dyrelivet som kommer ut i den nye «mellomistiden» en gang i en veldig fjern fremtid. Forfatterne refererer flere ganger til Brian Fagans bøker – men da er det rart de ikke har fundert mer over konsekvensene av tørke, som Fagan diskuterer i det vide og brede i bøkene sine.
Men det er ellers så mye bra informasjon om neandertalerne og deres liv og virke i denne boka, så jeg anbefaler den virkelig til alle. Og som en god bok skal, så sitter man igjen med flere og nye spørsmål etter å ha lest den.
En meget god og interessant bok om neandertalernes (og vår) historie. Boka tar ikke noen standpunkt, men den drøfter de ulike mulighetene rundt hva som kan ha skjedd, på en god og nyansert måte.
Jeg stusser for øvrig over at forfatterne skriver at jorden er over seks milliarder år gammel.
Dette er populærvitenskap på sitt beste. Som ventet får vi vite mye om de tidlige europeerne i et greit leselig, engajerende framstilling. Mer overraskende, forfatterne gjør en skikkelig jobb i å formidle helt nye oppdagelser og erkjennelser om neandertalerne og andre mennesketyper. De legger vekt på å skille mellom sikker viten, usikker kunnskap og en lang rekke uløste eller kontroversielle spørsmål. Én nylig oppdagelse som synes sikker: Neandertalerne var våre nære slektninger; vi har overtatt flere av genene deres.
To innvendinger: Kapitlet om klimaendringer hører kanskje med, men framstillingen virker unødvendig lang og komplisert. Dessuten savner jeg illustrasjoner. Her må leseren ty til andre kilder som er nevnt i bokas litteraturoversikt og ellers fyldige noteapparat.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketArkeologi er en tolkningsvitenskap, som de fleste andre vitenskaper. Det vi mener vi vet om fortiden, er arkeologenes tolkning av det de har funnet. I vitenskapen vet vi, som vi allerede har påpekt, ingenting med absolutt sikkerhet.
Evolusjonen har lært oss at små forskjeller kan forsterkes over lange tidsrom. Dermed kan ørsmå marginer i oppførsel og tenkemåte ha vært det som etter tusener av år førte til at den ene stod mens den andre falt.
Den aller siste neandertaler satt kanskje en kveld og så ut over gresslettene. Han så havet i det fjerne. Et rådyr tuslet frem med skumringen. Han hørte rugdas vingeslag i den tidlige vårnatten. Han reiste seg, stabbet inn, la seg under fellen. Og sovnet. Ilden sluknet.
Og der slutter verden for neandertalerne. Cirka 32 000 år før vår tid.
Verden er gammel, men hvorhen du er , vet du likevel at det alltid har vært noen her før deg.