Hvordan skal man skrive en omtale av en bok om litteraturkritikk? Hvordan kan man vurdere den litterære kvaliteten på noe som lærer deg om litterær kvalitet? Jo, det er lett! Erik Bjerck Hagen har jo lært meg kjempemasse. Da har han oppnådd det han ønsket. Da har boken gjort sin oppgave. Den har fullbyrdet sitt potensial!

Jeg kjøpte denne boken fordi jeg hadde en intuisjon om at hvis jeg lærte meg noe om hvordan man vurderer litteratur, så ville jeg få mer innsikt i det som får tekster til å funke, og hvordan jeg kan tolke litteratur og finne ut av hva som gjør dem bra, og hva som gjør dem dårlig. Da, tenkte jeg, ville jeg få mer ut av å lese, bli mer bevisst og reflektert og formidle det jeg jeg har forstått og følt på en god måte. Noe som til syvende og sist ville gjøre meg til et bedre menneske. I dag kjenner jeg at jeg vil få mye mer ut av hver eneste bok jeg kommer til å lese, og det vil berike meg.

Hagen lærte meg blant annet at litteraturens kvalitet rommer alt den berører, og alt den påvirker. God kvalitet er ikke bare tekstens innhold og det man lærer og føler mens man leser, men også selve refleksjonen man gjør seg i etterkant, om samtalene man har om den, om andres vurderinger og om dommen man etter hvert avsier. Egne erfaringer påvirker kvaliteten. Det samme gjør kunnskap, kultur, tiden, forventninger og andre bøker. Kvaliteten er dynamisk og mangefasettert.

I utgangspunktet trodde jeg faktisk at Hagen ville gi meg en slags liste over kriterier - en enkel metode jeg kan følge når jeg skriver omtaler - men det finnes jo mange måter å vurdere litteratur på, og det er her inne du finner kunnskapen du trenger for å finne ut av hva kvalitet kan være for deg.

Hagen skriver i del 1 av boken om estetikk. I tillegg til en innføring i estetikk lærer man om ulike symptomer på kvalitet og ulike kvalitetskriterier. Kapittel to handler om smak. Vår litterære dømmekraft er sterkt knyttet til vår egen smak, og smaken er påvirket av så mangt. Det er mulig for oss å ha en felles forståelse av kvalitet, men det er nærmest umulig å vurdere bøker uten å være subjektiv. Det er heller ikke et mål. Litteraturen skal jo gjøre noe med oss. Den skal vekke følelser og fremkalle åpenbaringer. Hagen bruker mange gode eksempler, og han skriver godt. Av og til kan noen av beskrivelsene hans kreve litt ekstra forkunnskaper, og det kan bli litt for komplisert uten de forkunnskapene. Men da er det bare å søke opp ord og uttrykk man ikke vet så mye om. Det er jo et relativt sammensatt og utfordrende tema.

Del 2 består av fire kapitler. Det første handler blant annet om ulike typer kritikk og litteraturkritikkens etikk. De neste tre kapitlene handler om tre store kritikere som for Hagen representerer «noe i nærheten av ideell balanse mellom det vitenskapelige og det journalistiske». Han oppsummerer nærmest deres karrierer og livssyn og sammenligner tilnærmingsmåtene deres til litteraturkritikk. Jeg fikk i utgangspunktet ikke mye ut av del 2, for jeg så ikke helt relevansen. Men etter at jeg hadde lest del 3, hvor Hagen selv kvalitetsvurderer seks norske dikt og to noveller av Johan Borgen, innså jeg i det avsluttende, oppsummerende kapittelet at deres liv og livssyn jo er en del av deres kvalitetsvurderinger. Hagens egne vurderinger og oppsummering ble derfor en åpenbaring for meg. Alt i hele boken ga så mening, og jeg er så takknemlig for alt jeg har lært. Jeg kommer garantert til å lese denne boken igjen en gang.