Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Nowa Ruda er en liten by i Schlesien, et område som tilfalt Polen fra Tyskland som følge av de to verdenskrigene. Da fortelleren flytter til byen, oppdager hun at alle – og alt – har en historie. Med hjelp fra sin gåtefulle nabo Marta samler hun inn disse historiene: om de lokale helgenene, om matoppskrifter inneholdende giftig sopp, om den gamle mannen som dør på grensen mellom Polen og Tsjekkia og bæres frem og tilbake - og mye mer. Hver av historiene blir en byggestein i det enorme monumentet som er byen. På nysgjerrig, varmt og fantasifullt vis skildrer nobelprismottaker Olga Tokarczuk hvordan ethvert sted er et univers i seg selv, og hvordan sladder, anekdoter, oppskrifter og skjebner til sammen skaper et stort epos. «Sted, drøm og grenser opptar nobelprisvinner Olga Tokarczuk i den bevegelige og viltre romanen Daghus, natthus ... i Julia Wiedlochas skarpsindige norske oversettelse … Det ligger definitivt en trass i Tokarczuks språk, i hva hun ser og innlemmer. Samtidig som skjønnheten hun insisterer på er tradisjonell, søker hun å utvide den. Hun skriver helt uten nølen. … det er all grunn til å bejuble Olga Tokarczuks innsats for å holde uforutsigbarheten i hevd.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet «I et tilsynelatende enkelt språk som bugner over av filosofiske spissfindigheter og hverdagsvisdom skildrer hun menneskene som bor der. Til sammen utgjør de et puslespill, hvor hver enkelt brikke synes ensom, bortkommen og meningsløs, mens de plassert på sin rette plass blir et vakkert bilde.» 5 av 6 hjerter, Johannes Grytnes, Bergens Tidende «Når jeg nå skriver om boka, og gjenleser enkelte deler av den, blir jeg mer og mer overbevist av hvor god den er – og ikke minst: hvor kjærkomment blikket den gir på verden og historia, er. For Olga Tokarczuk er virkelig noe for seg selv. Den rike fortellemåten hennes makter å snu om på flisa, finne nye perspektiver, ja, virkelig se verden … Den overskuddsprega boka er dessuten flott oversatt av Julia Wiedlocha. Som stofftilfanget og innfallsvinklene er mange, så også ordforrådet.» Ulla Svalheim, Vårt Land «En uutgrunnelig og inderlig fascinerende roman.» Jyllands-Posten «… ladet, morsomt, tragisk, drømmeaktig, klokt, ømt.» Expressen «Det er ikke noe sentralperspektiv her – og verden åpner seg. Gjennom å forene dagbok, drømmebok og fortelling har Tokarczuk også skapt en personlig og særegen uttrykksmåte, en ny romanform.» Sydsvenskan «En fryd å lese – fantastisk oppfinnsom. Komisk, tragisk og klok om hverandre. Tokarczuks prosa er enkel og usminket. Hun forteller historiene sine med en naturlig flyt som fint rommer håpet og absurditeten i den verdenen hun beskriver. Virkelige liv blander seg med fantasi, drømmer med virkelighet og fortid med nåtid på en fullstendig troverdig måte.» The Observer «Et språk som alltid er metaforisk. Og forfriskende, fryktelig vakkert.» Göteborgs-Posten «Utvungent og elegant fanger hun det som farer forbi: lys, mørke, historiens lag.» Aftonbladet
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788205545168
EAN 9788205545168
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fantastisk språk og mange underfundige og filosofiske betraktninger og beskrivelser. Foregår samme sted som i «Før plogen din over de dødes knokler».
Med et nydelig språk og en litt underfundig måte å formidle på har Olga Tokarczuk skrevet en fascinerende roman om mennesker og det som omgir oss.
Hun har mange gode og filosofiske betraktninger.
Boken anbefales varmt.
Les gjerne hele omtalen her.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFor en fryd, for en nytelse det er å sitte i et kaldt hus, drikke te, spise kake og lese. Tygge på lange setninger, smake på betydningen, i fnugget av et sekund oppdage den dypere meningen, la seg bli overrasket og sitte med blikket klistret fast i den rektangulære vindusruten. Teen blir kald i kruset; dampen stiger opp fra overflaten, forsvinner i luften og etterlater en så vidt merkbar duft. Bokstavtrådene på den hvite boksiden er et tilfluktssted for blikket, fornuften og hele mennesket. Verden blir blottlagt og trygg. Kakesmulene drysser ned på duken, tennene klirrer mot porselenet. Spytt samler seg i munnen, for visdom er en velsmakende gjærbakst, og oppkvikkende som te.
Det finnes heller ikke et kvinnelig tilsvar til ordet vismann. En gammel kvinne er en kjerring eller en gamlemor - som om det ikke finnes verdighet eller patos i kvinnelig alderdom, som om en eldre kvinne ikke kan være klok. I beste fall kan man kalle henne en heks og påstå det har noe med visdom å gjøre. Man vil uansett se for seg en ondsinnet kjerring med hengepupper og et skjød som ikke kan bære frem barn, en skapning som kanskje er mektig, men gal av raseri mot verden. En eldre mann kan være en klok og ærverdig vismann. For å si noe liknende om en kvinne må man ta omveier og omskrive - en klok eldre kvinne.