Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Theodor W. Adornos Estetisk teori er et gåtefullt verk. Teori kan vel ikke være estetisk? er det blitt spurt og svart ut fra det etablerte skillet mellom kunst og vitenskap. Adorno utfordrer dette og forener kunst og filosofi i en kunstnerisk komponert estetisk teori om kunst, natur, historie og samfunn. Og om livets store spørsmål: hvorvidt det finnes mening, og hva sannhet er.
Hva ville kunsten vært som historieskrivning om den kastet av seg erindringen om den akkumulerte lidelsen? Kunsten er en anklage mot alt voldsherredømme, den taler de undertryktes sak; også den naturen menneskene ødelegger vil kunsten gi et språk: «Hvis naturens språk er stumt, så forsøker kunsten å få det stumme til å tale.» Kunstens språk likner naturens, heter det i verkets skjellsettende kapittel om det naturskjønne.
Theodor W. Adorno (1903-1969) var komponist og filosof. Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 ble han som tysk jøde tvunget i eksil. I 1949 vendte han tilbake fra USA og ble en ledende skikkelse i Frankfurterskolen. Estetisk teorible første gang utgitt i 1970 og er et hovedverk i estetikkens og filosofiens historie.
Estetisk teori utkom for første gang på norsk i 1998, oversatt av Arild Linneberg (f. 1952), professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Denne fjerde reviderte utgaven inneholder også et nyskrevet essay om aktualiteten av Adornos estetiske teori, Adornos kultur- og mediekritikk, forholdet til Walter Benjamin, marxismen og jødisk mystikk.
Revidert utgave!
Forlag Vidarforlaget
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788279903062
EAN 9788279903062
Språk Bokmål
Sider 724
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet som bestemmer kunsten, er dens forhold til det den ikke er.
Det finnes ingen kunst som ikke ved å negere, rommer det momentet som det støter fra seg.
I strid med den tradisjonelle filosofien utviklet Nietzsche den erkjennelsen, at også det som er blitt til, kan være sant, og dette er aksiomatisk for en ny orientering av estetikken.
I den abstrakte forestillingen om universell urett, forsvinner ethvert konkret ansvar. ... Den som ikke blir sint, lever ikke avklart, men på en spesiell, skamfull måte forherdet og intolerant.