2015
Omtale fra forlaget
Hvert eneste år har Una fått et postkort på bursdagen sin. Et postkort fra pappa. Men dette året er postkassen tom. For første gang i sitt liv begynner Una virkelig å lure på hvem han er og hvorfor han sluttet å skrive. Selvfølgelig har hun tenkt på det før, men postkortene har alltid kommet, og livet har egentlig vært helt greit uten pappa.
Men når Leo - den mystiske, kjekke filmstudenten - dukker opp i livet hennes og begynner å stille spørsmål, endrer alt seg.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788251681285
EAN 9788251681285
Språk Bokmål
Sider 173
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka byrjar dagen etter 16årsdagen til Una. Ho har alltid fått eit postkort av den ukjende faren sin på bursdagen, men i år har det ikkje kome noko kort. Una har ikkje hatt behov for å vita noko om faren før, men no blir det viktig for ho.
Den to år eldre Leo skal laga ein dokumentar, og vil hjelpa Una å finna ut kven faren er. Una er forelska i Leo, men Leo verker berre som han er interessert i filmen sin, og snakkar berre om korleis dei skal finna faren hennar. Han har nesten blitt meir opptatt av det enn ho sjølv.
Una vil bli skodespelar som mora, og jobbar med ein monolog ho skal framføra på opptaksprøve til vidaregåande skule.
Denne boka er kort og lett å lesa, men den tek opp mange tema og har eit godt språk. Det er lett å leva seg inn i stemninga i boka. Dei lange late sommardagane i Stavanger når du er 16år og har uendeleg mange val framfor deg.
Tenåringer med en fraværende forelder, ofte en far, er temmelig vanlige i ungdomsbøker. Det som gjør femten år gamle Una er at faren hennes, en mann hun aldri har kjent, har (tilsynelatende) sendt henne et postkort på bursdagen hennes. I femten år. Men så fyller hun seksten, går til postkassa og finner ikke noe postkort der.
For første gang i livet sitt, vil hun forsøke å finne ham. Hun får hjelp av Leo, en kjekk, 19 år gammel gutt med planer om å bli filmskaper, mer presist en dokumentarist. I tillegg til å ønske å lage en film om Unas forsøk på å finne faren sin, har Leo en hemmelig motivasjon, en jeg egentlig ikke hadde sansen for.
"Pappa er et postkort" overvelder ikke en med overraskende vendinger. Boka får heller ikke følelsene til å dirre. En kan heller ikke påstå at den har et budskap som gjør inntrykk på en. Men boka har flere ting en kan beundre; en historie med driv, et ledig språk og karakterer som er troverdige og som en kan heie på.
En grei ungdomsroman altså. Ikke mer.
Anbefales med forbehold.
Tittel: Pappa er et postkort
Utgitt: 2014
Forlag: Schibsted forlag AS
Sider: 173
Terningkast: 4
Hvert eneste år har 16 år gamle Una fått et postkort på bursdagen sin. Et postkort fra pappa. Men dette året er postkassen tom.
For første gang i sitt liv begynner Una virkelig å lure på hvem han er og hvorfor han sluttet å skrive. Selvfølgelig har hun tenkt på det før, men postkortene har alltid kommet, og livet har egentlig vært helt greit uten pappa.
Les hele omtalen her
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg har hørt at man ikke kan gråte i verdensrommet, siden det ikke finnes noen tyngdekraft. Tårene blir ikke trukket nedover, men forblir i øyet. Det sies også at ingen vil høre deg plystre i verdensrommet, men det mange ikke vet, er at man ikke engang vil høre det hvis noen roper.
Skriv ned det du vil glemme, på denne lappen, og hiv den nedi brønnen.
Noen ganger forventet hun at jeg skulle lese tankene hennes og hele tiden følge med i svingene i samtalen. Det skjedde sjelden. Tankene mine var som den tjukkeste gutten i klassen som alltid sprang sist i mål på hundremeteren.Uthevet tekst