Ingen lesetilstand
Ingen hylle
2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tekstene i denne samlingen er hentet fra de to tidligere utgavene av Dørstokken heme (1945 og 1949) og enkeltnoveller som har stått på trykk i andre publikasjoner. Enkelte av novellene har ikke vært utgitt i bokform før nå. Disse fortellingene peker framover og kaster lys over resten av Alf Prøysens forfatterskap.
Omtale fra forlaget
Prøysens debutbok viser hans åpenbare talent som skjønnlitterær forfatter: Gjennom sosial satire skildres det harde livet til småkårsfolk på landsbygda med varme og medfølelse. Alf Prøysen debuterte med Dørstokken heme i 1945. Da boken utkom, skrev Aksel Sandemose at boken hadde gitt startskuddet for en dikter: Alf Prøysens store fortellertalent var åpenbart i disse historiene. Prøysen er en viktig del av vår kulturarv. Det er lett å ufarliggjøre ham ved å betrakte ham utelukkende som en lun og folkelig humorist, men Prøysens tekster har flere bunner. Hans portretter av småkårsfolk på landsbygda, der han benytter seg av sosial satire og viser både varme og medfølelse for personene han skildrer, gjør at han regnes blant etterkrigstidens fremste talsmenn for småkårsfolk. Han tar opprøreren, den som nekter å være ydmyk og bøye seg for bygdedyret, i forsvar, og sier noe om hvor vanskelig det er å være menneske. "Han har det dikteriske grunnlaget som en efterlyser i alle bøker, men ofte ikke finner, ikke særskilt ofte hos forfattere med stort navn og mange skinnende ord." (Aksel Sandemose, Friheten, 1946)
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788210044212
EAN 9788210044212
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Hedmark
Språk Nynorsk
Sider 195
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNei, kvinnfolk var som varme smultringer, du kan like det tel du får en i vrangstrupen, men da skal du ha takk
Hu eide itte skam i livet, det eneste hu eide var en gutt som holdt på å gå til grunne