2014
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne boken skildrer starten på Dickie Dick Dickens kriminelle karriere i Chicagos underverden. Sammen med forloveden Effi Marconi, den kloke bestefar Crackle og den overtroiske Bonco lurer han politiet trill rundt og kjemper mot gangsterkongen Jim Cooper.
Omtale fra forlaget
Dette er første bok om det oppsiktvekkende, sensasjonelle og nervepirrende eventyret om Amerikas farligste mann - Dickie Dick Dickens. Denne helten fra Chicagos underverden er elsket av flere generasjoner norske radiolyttere. Nå er hans eventyr endelig kommet som bok i Norge. Her skildres de første møter Dickie Dick Dickens hadde med Chicagos nådeløse underverden. Følg mannen med nerver av stål og sine raske skytere da han - sammen med sin forlovede Effi Marconi, den kloke bestefar Crackle og den overtroiske Bonco - lurer politiet trill rundt og kjemper sin durabelige kamp mot den enøyde, skruppelløse gangsterkongen Jim Cooper.
Forlag Historie & kultur
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788292870570
EAN 9788292870570
Genre Humor Krim
Omtalt sted Chicago
Språk Bokmål
Sider 250
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Eg ville så fryktelig gjerne like denne boka kjempegodt. Dessverre var eg litt for ung til å få med meg Dickie Dick Dickens på radioteateret då denne var på det mest populære, men har høyrt gjetord om kor stor begeistring serien vakte rundt om i landet. Derfor var det med stor entusiasme eg tok fatt på denne i påska.
For den som ikkje kjenner til det; Dickie Dick Dickens er ein parodi på gangsterhistorier, der forfattarane ved å smørje ekstra tjukt på raljerer over klisjear og stereotyper i sjangeren. Boka tek føre seg historia om korleis Dickie Dick Dickens tek steget frå å vere ein anonym lommetjuv til å vere ein dominerande kriminell i Chicago under forbodstida på 1920-talet. Dickens kjempar mot både ordensmakta og rivaliserende gjengar, og greier på finurleg vis å sno seg ut av dei mest utrulege situasjonar. Eg vil tru kapitla i boka heng nokonlunde saman med episodene i den første sesongen av høyrespelet.
Men det er noko som er feil. Anten er det at historia høver betre som høyrespel enn som bok, eller så har humoren gått ut på dato (eller kanskje er det denne lesaren som har gått ut på dato). Eg greier rett og slett ikkje å la meg begeistre meir enn måteleg over Dickens sine krumspring, eller over forfattarane sine anstrengelsar for å setje opp morosame situasjonar. Det vittigaste i boka tykte eg nesten var forordet med kjeldehenvisningar, samt ein del underfundige fotnotar undervegs.
For min del låg dermed den største verdien i å ha lest boka i å få innblikk i eit historisk populærkultur-fenomen. Og det er i og for seg meir enn god nok grunn til å lese den.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet var den 29, juli 1924 at Dickie Dick Dickens gjennom denne avtalen ble anerkjent som selvstendig lommetyv av Chicagos underverden. En dato som den dag i dag lovbrytere av alle bransjer husker med stor ærefrykt. En - riktignok ubekreftet - overlevering beretter at i årene 1928 til 1936 flagget de fleste straffeanstalter i Amerikas forente stater på den 29. juli til ære for Dickie Dick Dickens. I tukthuset i Los Angeles feirer man fremdeles 29. juli ved at de innsatte får utporsjonert en ekstrarasjon vaniljepudding med bringebærsaus.
Men hvordan skal en regjering kunne sørge for ro og orden når det ingen uro og ingen uorden finnes? Derfor, skatten min, finnes det en motregjering. En som skaper liv og røre, som sørger for at senatorer, statsadvokater og politisjefer hverken mister levebrød eller anseelse. Det offentlige livs kontrapunkt, så å si. Den enkle, uvitende borger kaller det underverdenen.
Hester så ut til å beite fredelig på engen foran huset.
Det var utstoppede dyr. Inni dem satt skarpskyttere.
Dick visste svært godt at ideen med hestene ikke var ny. Så vidt han kjente til, hadde revolusjonære på Balkan tidligere en gang benyttet seg av et lignende knep. Han likte det.