Ingvild
Dagene er gjennomsiktige
av Mirjam Kristensen (forfatter).
Tiden 2006 Heftet
Kjøp boken hos
Ingvilds eksemplar av Dagene er gjennomsiktige
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Lest frem t.o.m 2008Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sofie, mamma og pappa er på vei opp til hytta der besteforeldrene og lillebroren Jonas venter på dem. Det er en helt vanlig, løfterik sommerferiedag. Men det som skjer denne dagen skal siden danne skillet mellom et før og etter for familien. Romanen forteller historien om en familie som plutselig rammes av en ulykke. Sofie forteller om den uvirkelige dagen da Jonas druknet og tiden etterpå. Sjokket, sorgen og det grenseløse savnet påvirker alle gjenlevende på forskjellig måte. Dette er forfatterens første bok.
Bokdetaljer
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788205352841
EAN 9788205352841
Serie Tiden pocket
Språk Bokmål
Sider 138
Utgave 2
Tildelt litteraturpris Tarjei Vesaas' debutantpris 2000
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
7 15 4 1 0 0Bokomtaler
«En dag dør broren min. Det er en ulykke. Han faller ned i den gamle brønnen og det er ingen som ser det. Det er ingen som hører det. Det er ingen som ser at den lille kroppen hans forsvinner i det svarte hullet. Det er ingen av oss som ser det, verken mamma, pappa eller jeg for vi er ikke der. Det er bare bestemor og bestefar som er der. Og de er ikke der de heller. De sitter på hytteverandaen og kan ikke se brønnen fra der de sitter. De ser ikke at broren min har gått bort til den gamle brønnen med morkent lokk. De tror han kan passe seg selv en stund, at han kan leke litt alene mens de døser på verandaen. Men han kan ikke passe seg selv, han er så liten. Hører dere det, bestemor og bestefar? Han er for liten til å passe seg selv! Men de hører det ikke. De er litt tunghørte begge to, de kan ikke noe for det.»
I debutromanen til Mirjam Kristensen Dagene er gjennomsiktige som ble utgitt i 2000 og som hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for, er fortellerstemmen Sofie. Tragedien skjer sommeren før hun skal begynne i 2. klasse på barneskolen. Gjennom Sofie får vi vite hvordan det at lillebroren dør rammer familien, som er foreldre, besteforeldre, tante og onkel. Slik Sofie opplever det som skjer. Allerede i starten av boken får vi et innblikk i at lillebroren ikke utvikler seg slik han skal etter alderen. Bestemor som faller helt sammen. At dette også kan ha sin årsak i et annet dødsfall som det ikke snakkes mye om. Bestemors yngste datter som ble funnet død i hagen for mange år tilbake.
På tross av den triste historien likte jeg boken. En usentimentalt fortalt historie om når det verst tenkelige skjer.
En fin liten bok om en families sorg sett gjennom øynene til datteren. Nydelig skrevet.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
Kathleen Rani Hagen siterer Dagene er gjennomsiktige av Mirjam Kristensen
18:29, 9. januar 2011 Ingen har det som favoritt.
Iselin sier jeg kan komme på besøk og se den nye søsteren eller broren når moren kommer hjem fra sykehuset. Iselin sier at jeg kan prøve den nye sykkelen hennes også når jeg kommer på besøk. Hvorfor har Iselin så mange ting når jeg bare mister. Jeg mister og mister og mister.
Nora Hoel siterer Dagene er gjennomsiktige av Mirjam Kristensen (side 36)
23:16, 20. juni 2011 Ingen har det som favoritt.
Hei, sier jeg. Er du her. Ja, sier broren min. Han lener seg tilbake i baksetet og stirrer på meg. Øynene hans er blitt mørkere blå, himmelblå som himmelen i bestefars øyne. Hvorfor la dere meg ned i det hullet i dag, sier broren min. Firfislegutt, sier jeg, det forstår du vel. Du er jo død. Er jeg det, sier broren min og klør seg på kneet. Han piller på en pæreformet skorpe han sikkert har hatt i ukesvis. Han ser på meg. Sofie, sier han, hva betyr det å være død. Jeg ser på ham. Jeg lenge på ham. Så mye har han aldri sagt til meg før. Det betyr at du ikke kan være sammen med mamma og pappa og meg lenger, sier jeg. Jeg hører at stemmen min er annerledes. Boren min ser fremdeles på meg med det samme blikket, det forandrer seg ikke. Da må vi si ha det da, sier han. Ja, sier jeg. Nå må vi si ha det.
Marita Loe siterer Dagene er gjennomsiktige av Mirjam Kristensen (side 9)
22:02, 22. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
Firfislegutt hvor er du, roper jeg. Det er ingen som svarer. Det er ingen som svarer. Det finnes ikke en lyd i hele verden utenom min stemme som roper. Og stemmen blir sånn hul som den alltid blir når man roper ute ved hytta. Det er fjellene og vannet som gjør at det blir sånn, sa pappa en gang jeg spurte. Fjellene og vannet. Fjellene. Vannet. Den røde prammen. Jeg vil ro, roper jeg. Jeg vil ha vafler, jeg vil ha saft, jeg er sulten, roper jeg. Hvor er badedrakta mi, roper jeg. Jeg roper og skriker. Jeg skriker og skriker. Men det er bare fjellene og vannet som hører. Det er ingen som svarer.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Greit å holde styr på det :)
Her er ein oversikt over kva bøker eg har planar om å lesa i løpet av sommaren 2011.
Andre utgaver
-
1.
