Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Abby og Doss har forskjellige bakgrunn. Hun er fra gode kår som datter av en mektig senator. Doss kommer fra enkle kår og guider sportsfiskere. Møtet mellom de to resulterer i dyp kjærlighet. De lever et uvanlig godt samliv helt til en dødelig sykdom rammer Abby. Doss oppfyller alle hennes ønsker, også det siste: å reise nedover hele elven.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788202289096
EAN 9788202289096
Omtalt sted USA
Språk Bokmål
Sider 378
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Livet er ikke lett. Det er stort sett hardt og vanskelig nesten hele tiden. Det virker sjelden særlig meningsfullt og kommer aldri til oss pent og pyntelig innpakket i gavepapir med sløyfe på. Og det kan nesten virke som om jo eldre man blir, desto oftere får man seg en skikkelig hard medfart så blodet renner..."
Før moren min forlot denne verden, pleide hun å ta meg med til biblioteket. Vi dro dit to eller tre ganger i uken. Det var klimaanlegg der og røyking forbudt, adgangen var gratis og det var åpent til sent på kvelden. Vi tilbrakte flere timer med å se på kunstbøker og snakke om det vi likte eller ikke likte. Samtalene våre ble holdt på et nokså enkelt plan. Vi kunne si sånt som : Jeg liker smilet hans. Jeg liker disse fargene.Det får meg til å le. Eller: Det der ser ut til å gjøre vondt. Senere skulle jeg lære meg at det vi egentlig sa, var: Det der SNAKKER til meg . For det er det kunst gjør. Den snakker til oss, og hvis vi snakker samme språk-og hvis vi har lært oss hvordan vi skal lytte- så enten hører vi det eller vi gjør det ikke.
Noen er gode til å leve, noen til å dø, men det er få som er gode til å elske. .........Alle lever vi, alle dør vi - det er ikke noen mulighet til å slippe ut av det fengselet, men det er den delen innimellom som betyr noe. Å være god til å elske.. det er noe annet. Det er et valg-noe man gjør om og om igjen. Uansett hva. Og etter det jeg har erfart, hvis man velger det, må man være vilig til å gjennomgå store lidelser.
"Hvis du ønsker å skape stor kunst, noe som kan nå utenfor tid og rom, finn noen som ikke er pen, og vis dem at de er det. Mal de nedbrutte , de uskjønne......og få dem til å tro."
Mor sa det var djevelen i flasken som gjorde det, men jeg tror ikke man kan drikke ondskap.Man kan forsøke å druknne den, men etter min erfaring er den ganske god til å svømme.Det er derfor den er i flasken.
Et av kunstens mange mirakler er at man kan flykte inn i den.
jeg har aldri forstått hvorfor det er de aller mest skakkjørte og håpløse som ofte er de aller beste kunstnere. Igjen og igjen viser det seg at stor kunst stiger ut av en heksegryte med lidelse, sorg og problemer av alle slag i en salig blanding, fyrt opp av eksentrikere som befant seg i samfunnets ytterkanter og ikke så ut til å bry seg om hva alle andre var opptatt av , og omvendt. Det er selvfølgelig unntagelser, men de er akkurat det - unntagelser.
Når sant skal sies, veltet jeg meg sånn i selvmedlidenhet at det var den rene fest - og da er det best å være alene. Det eneste som manglet var en flaske, men det hadde jeg ikke råd til.
"Vel, man kan fjerne gutten fra bondelandet, men man ka ikke ta bondelandet ut av gutten."
Uansett hvor mye man skynder seg eller hvor hardt og fort man forsøker å padle, er det likefullt elven som bestemmer tempoet. Den drar ut hver eneste minutt og tar tilbake ethvert tapt sekund. Elver gjør dette helt av seg selv. De gir fullstendig blanke i hvilket mål man har; det eneste som betyr noe er selve reisen. Det er derfor de er så krokete. Si meg navnet på en eneste rett elv, så skal jeg vise deg at det er en kunstig bygget kanal. Folk gjør mye vesen av at klokkene deres automatisk retter seg etter et atomur fra et tårn et eller annet sted i Colorado, men hvis vi var smarte, burde vi stilt klokkene etter elvetid. Vi ville bli mindre rynket og ikke blitt gamle så fort. Abbie visste dette. Det kan ha vært den eneste kunnskapen jeg har gitt henne. Hun hadde sett på listen sin og så valgt elven, ikke fordi det var det stedet hun likte best i verden, eller fordi hun var en hemmelig elverotte, men fordi det var det eneste stedet på jorden der tiden gikk langsomt. Der hvert sekund betydde noe. Der solen stanset lenge nok til at man rakk å trekke pusten, hvis man var tilstrekkelig oppmerksom. Da det nærmet seg lunsjtid, løftet jeg padleåren opp fra vannet, la meg ved siden av Abbie og forsøkte å telle skyene som seilte av sted på himmelen over oss. Så forsøkte jeg å stanse solen.
Veldig mange bøker har ordet "elv" i selve tittelen, andre har elvens navn. Jeg har prøvd å samle de, etter min mening, gode bøkene jeg har lest, eller ønsker meg, som relateres til elver. Dette er bøker hvor elven på en eller annen måte står sentralt. Håper lista kan inspirere andre til å sette seg ned å lese bøkene ved elven.