2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I Ken Folletts første samtidsroman på over et tiår forestiller han seg det ufattelige: den overhengende trusselen om tredje verdenskrig ... Aldri forteller historien om en global krise som kan lede til utbruddet av tredje verdenskrig. Leseren vet ikke om verdenskrigen vil inntreffe før aller siste side. Aldri er rik på autentiske detaljer, fra det brennende hjertet av Sahara-ørkenen til de innerste maktkamrene i verdens store hovedsteder. Ken Follett sier om bokens utgangspunkt: «Da jeg gjorde research til Kjempenes fall, ble jeg sjokkert over å innse at første verdenskrig var en krig som ingen ønsket. Ingen europeiske ledere på noen side hadde til hensikt at den skulle inntreffe. Men keisere og statsministrene, en etter en, tok avgjørelser – logiske, moderate beslutninger – som hver for seg brakte oss et lite skritt nærmere den mest forferdelige konflikten verden noensinne hadde kjent. Jeg tenkte egentlig at det hele var en tragisk ulykke. Og jeg lurte på: Kan det skje igjen?»
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788202719913
EAN 9788202719913
Genre Agenter og spioner Thrillere
Språk Bokmål
Sider 636
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En bok som viser mullghetene for den endelige krigen, den med atomvåpen. Jeg sier ikke mer, men gir boka en sekser.
Egentlig har jeg lovet meg selv å aldri lese Ken Follett igjen, for selv om han de siste ti-årene har plassert seg i den lettlikte sjangeren historisk-roman, er det knapt noen forfatter som kan ødelegge slike episke historier med så endimensjonale karakterer.
Så kom jeg over at relativt anerkjente Cathrine Krøger synes dette var en skikkelig god bok, noe som overrasket meg, for selv om en anmelder bøker i Akersgata og sikkert også må lese krim, må det finnes en minstestandard. Uansett, siden sosialdemokratiet fremdeles lar meg vente i kø på ønsket biblioteksbok lar jeg Follett få en aller siste sjanse.
Den innleder med et pek og en påstand om første verdenskrig. Ingen ønsket krig og alle gjorde det neste ansvarlige valget, likevell havnet de i datidens største krig. Hva om noe slikt hender igjen? Spennende idé Follett!
Her er altså en spionroman plassert et sted frem i tid som gjennom parallelle handlinger på bakkenivå og i regjeringskontorer fører leseren gjennom ulike beredskapsnivå.
Førsteinntrykket er at Robin Hobb er en mye bedre forfatter enn Ken Follett, for hvor Follett kan plassere en karakter i en handling, er han helt uten evne til å beskrive hvordan karakteren opplever en situasjon, slik Hobb da tydeligvis er mesterlig god til.
Det neste en legger merke til er at alle Folletts plattheter til tross, ikke klarer å spolere selve handlingen i boka. Den er rett og slett helt mesterlig satt sammen, en slags nyere I am Pilgrim, bare bedre.
Jeg må rett og slett trekke tilbake tidligere påstander om at Ken Follett egentlig bare skriver mykporno for menn, og trille hele 5 av 6 atombomber for hans siste epos.
Storslagen! Den er spennende igjennom hele. Den er i Ken Follett stil helt fantastisk! Anbefales
En annerledes og ikke helt urealistisk krim. Dette er en krim som handler om politisk spill. I situasjonene vi står i i dag føles den mer aktuell enn noen gang.
Anbefales. Sterkt
Brilliant og svært skremmende. Ingen kan fortelle en historie fra «virkeligheten» mer spennende og innsiktsfullt som Ken Follett
Follett har skrevet mange bøker som jeg ikke har fått med meg. Vet godt hvem han er og kjenner til hans kjente titler, men har holdt meg unna bøkene hans, for har alltid sett for meg bøkene hans som noe tørre. Aldri var en bok som fristet mest av ham, ikke på grunn av at den er aktuell. Det er et engasjerende tema, uansett.
I Aldri har USA en kvinnelig president. Hun heter Pauline Green. Hun er kanskje liten, men sitter på stor makt. Hun er gift med Gerry og sammen har de tenåringsdatteren Pippa. Pippa er noe urolig på skolen da hun ofte utfordrer lærerne. Hun liker å sette dem på prøve. På hjemmebane sliter Pauline med båndet til sin ektemann. Han føles fremmed for henne, og avstanden mellom dem føles større og større. Hun har også mistanke om at han er utro.
Mange sårbare menneskeskjebner
Verden er urolig og består av flere trusler. I Aldri følger man forskjellige menneskeskjebner som gjør boka mer interessant. Man møter alenemoren Kiah som har en liten sønn, og hun er nøye med hva hun bruker pengene på, for det er ikke mye igjen. Hun drømmer om å dra fra Tjadsjøen og flykte til Frankrike. En dag blir det en mulighet hvis hun betaler en bussjåfør en fast sum som skal frakte andre passasjerer, men spørsmålet er om denne bussjåføren er noe til å stole på, eller om han har egne planer. Man møter også Abdul som er med som passasjer, og ingen vet den egentlige grunnen til at han er der, eller hva hans jobb er.
Man blir også kjent med Tamara Levit som er CIA agent. Hun er stormforelsket. og selv om forholdet er ferskt, er følelsene dype. Begge to har risikable yrker.
Samtidig følger man Chang Kai som er viseminister og stadig blir mer stresset på grunn av verdenssituasjonen. Han er også gift med en berømt skuespiller som er med i en Tv-serie som de fleste i boka kjenner til.
Noe arbeidsom bok i begynnelsen, men resten blir en lesefest
Boka er kanskje stor, men frykt ikke. Stort sett er den lettlest, men i begynnelsen kan det ta noe tid å komme seg inn i alt. Det er en stor bok på over seks hundre sider, og består derfor av stort persongalleri. Derfor kan det i begynnelsen være noe krevende å huske på hvem som er hvem, og hvem som gjorde hva, før det sitter, men når disse tingene sitter,går lesingen nesten av seg selv. Har man kommet gjennom de første tre hundre sidene som for meg var noe tunge og trege, var det det nesten en fest å lese de siste tre hundre sidene.
Jeg liker hvordan Follett legger opp nedtellingen til klimakset i det hele, om det blir DEFCON 1, altså om det blir atomkrig eller ikke. Kan det forhindres eller er det for sent?
Å utsette bøkene til Follett var det ingen grunn til. Hans fortellerstemme var heldigvis ikke så tørr som jeg trodde på forhånd, og når man først husker hvem som er hvem, å skille personene og se helheten i boka, var det en fryd å lese. Det eneste som trekker litt ned er at i enkelte partier var det litt mye love making med tanke på alt det andre som foregikk, og føler meg litt snurt over slutten, men samtidig skjønner jeg hvorfor Follett valgte denne slutten.
En arbeidsom bok å komme seg gjennom, men samtidig var det en ekte thriller når thrillerfaktoren glimtet til, og de tre siste hundre sidene var noe for seg selv, nemlig medrivende. Noe jeg ikke har opplevd på lenge. Follett skriver godt og engasjerende. På grunn av denne, fikk jeg lyst til å lese mer av ham og startet dermed på: Aftentid og morgengry.
Fra min blogg. I Bokhylla
Halvannen måned har jeg brukt på denne boka. Ikke fordi den nødvendigvis er tung eller vanskelig, men den er tykk, og jeg følte jeg måtte ha med meg hvert eneste ord.
Jeg synes ikke det var vanskelig å henge med i svingene, og selv om det er mange personer å forholde seg til, er det allikevel noen få hovedpersoner som det er lett å holde styr på. I tillegg driver boka sakte og stødig fremover, selv om spenningen ikke tar seg skikkelig opp før helt mot slutten.
Ikke den beste boka jeg har lest av Follett, men absolutt verdt å lese, og uten tvil skremmende aktuell. Også et godt eksempel på hvor lite som egentlig skal til i utgangspunktet for å skape en potensiell stor katastrofe.
Terningkast 4.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe lette problemene blir løst med det samme, så da er det bare de vanskelige igjen. Derfor skal du aldri tro på politikere med enkle svar.
Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.