2012
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Bobo er bare en liten jente når familien hennes flytter fra England til Rhodesia. Her forteller forfatteren om oppveksten som datteren til hvite nybyggere i det krigsherjede Rhodesia på 1970-tallet. Det er en historie om en families ubrytelige bånd til et kontinent som kommer til å prege, forme, såre og lege dem.
Omtale fra forlaget
En galgenhumoristisk og naken historie om en temperamentsfull og viljesterk britisk familie som prøver å dyrke jorda i Rhodesia, mens borgerkrigen bygger seg opp omkring dem. Bobo er bare ei bitte lita jente da hun blir med mor, far og storesøster til Rhodesia (nåværende Zimbabwe) for å bosette seg der. Livet hennes består av enkle ting, som å redde godteriet sitt unna storesøsterens hender, ligge på sofaen sammen med moren i de hete ettermiddagstimene og lytte til School on the Air, Story on the Air og ønskekonserten på den britiske radiokanalen, mens hushjelpen feier gulvet omkring dem. Og mens faren er bortreist, driver moren familiefarmen med frådende lidenskap, fast bestemt på ikke å gi fra seg en kvadratmeter av den hardt fremdyrkede åkeren.Ikke la oss gå i hundene i kveld er en slags moderne Mitt Afrika, fortalt av et barn/tenåring som vokser opp i det sydøstlige Afrika på 1970- og 1980-tallet. Det er en beint fram og røff historie om en families ubrytelige bånd til et kontinent som kom til å prege, forme, såre og lege dem.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788205307186
EAN 9788205307186
Omtalt tid 1970-1979
Omtalt sted Zimbabwe
Omtalt person Alexandra Fuller
Språk Bokmål
Sider 297
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
What I know about Africa as a child (because I have no memory of any other place) is her smell: hot, sweet, smoky, salty, sharp-soft. It is like black tea, cut tobacco, fresh fire, old sweat, young grass.....The other thing I can't know about Africa until after I have left (and heard the sound of other, colder, quieter, more insulated places) is her noise.
Mum says, 'Don't come creeping into our room at night.' They sleep with loaded guns beside them on the bedside rugs. She says, 'Don't startle us when we're sleeping.' 'Why not?' 'We might shoot you.