2020
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
16-år gamle Shelley har flyttet på landet sammen med den nyskilte mora si for å slippe unna jentene som mobbet henne på skolen. Ei natt våkner Shelley av at det er en inntrenger i huset, og plutselig har hun nådd ei grense der hun ikke vil bli herset med mer og nok er nok!
Omtale fra forlaget
Ett sted gÃ¥r det en grense â.. selv for dem som er vant til Ã¥ finne seg i alt. Denne rystende psykologiske thrilleren etterlater leseren med spÃ.rsmÃ¥let: Hva ville DU gjort hvis du nÃ¥dde denne grensen?
"Shelley, kjÃ.re, sa mamma. Ikke vÃ.r redd. Han vil bare ha penger. Hvis vi gjÃ.r som han sier, vil han gÃ¥ og la oss vÃ.re i fred.Jeg trodde ikke pÃ¥ henne, og kunne skjÃ.nne pÃ¥ de skjelvende hendene og den uvante stemmen hennes at hun ikke trodde det selv heller. NÃ¥r en katt gÃ¥r inn i et musehull, etterlater den ikke musene uten Ã¥ ha skadet dem. Jeg visste hvordan dette kom til Ã¥ ende."
Shelley og moren omtaler seg selv som mus â.. alltid fredsommelige, pliktoppfyllende, usikre pÃ¥ seg selv. Forsiktige som mus og gode som gull hele livet, og alt de har oppnÃ¥dd med det, er Ã¥ bli herset med av alt og alle. Men det finnes en grense selv for mus. Og én dag er den grensen nÃ¥dd â..
En overbevisende psykologisk thriller som reiser grunnleggende moralske spÃ.rsmÃ¥l, vekker debatt og ikke vil etterlate noen lesere uberÃ.rte.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788205408210
EAN 9788205408210
Genre Thrillere
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 371
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Shelley har siden hun var ni år vært en del av en jentegjeng på fire, JETS. Et firkløver som virket uatskillelige inntil puberteten gjør sin fremtreden. Jane, Emma og Teresa forandrer seg, begynner å interessere seg for gutter, sminke og klær. Shelley derimot forblir den sjenerte, skoleflinke jenta hun alltid har vært, en grå liten mus akkurat som moren. Moren ofret sin lovende advokat karriere da hun fikk Shelley, men prøver å komme seg inn i advokatmiljøet igjen etter å ha blitt skilt fra Shelleys far. Sammen lever de to grå musene et pliktoppfyllende, fredsommelige og usikre liv.
Shelleys tre venninner vender Shelley plutselig ryggen. Ikke bare slutter jentene å være venner med Shelley, men de gjør sitt ytterste for å plage livet av henne. Shelley gjør sitt beste for å skjule blåmerker, kutt og skrammer fra moren. Hun tør ikke si noe til noen om mobbingen, men hun skriver ned alt i dagboken sin. Mobbingen har gått så langt at Shelley har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Dagen før hun har tenkt å ta livet sitt skjer det. Teresa, Emma og Jane setter fyr på Shelleys hår på jentedoen på skolen. Shelley overlever, men får stygge brannsår i ansiktet. Hendelsen gjør at Shelley og moren flytter ut på landet, langt fra folk og Shelley får hjemmeundervisning. Livet begynner endelig å se lysere ut, helt til natten før Shelley fyller seksten år. I nattens mørke skjer det noe som gjør at Shelley og morens liv fra nå av aldri bli det samme…
Mus er en psykologisk thriller for ungdom som tar opp mange viktige temaer som ungdommer så vel som voksne kan kjenne seg igjen i. Mobbing, vennskap, pubertet, kjærlighet og moral er bare noen av disse temaene. Leseren blir kastet inn i en historie man ikke kan unngå å bli påvirket av. Moralske spørsmål dukker stadig opp mens man leser. Er dette riktig? Hva ville jeg gjort i denne situasjonen? Kunne noe vært gjort annerledes? Hva hvis man bare…? Mus er en sterk roman som får leseren til å stoppe opp og tenke samtidig som man bare må lese videre for å finne ut hvordan det hele ender. Selv både gruet og gledet meg til å lese videre i boka, det skjedde mye skremmende og guffent som gjorde at jeg ville legge boka vekk noen ganger, men samtidig ville jeg så gjerne vite hvordan det hele endte og måtte deretter bare lese videre. Først trodde jeg at dette var en typisk mobbebok, men der tok jeg skremmende feil. Mus er så mye mer enn en bok om mobbing og jeg anbefaler den på det sterkeste.
Den låsen er ikke oppfunnet som kan stenge vår egen redsel ute.
Det måtte være stille, det måtte være rolig og avsondret. Vi var tross alt grå mus. Vi lette ikke etter et hjem. Vi lette etter et sted å gjemme oss bort.
Vi tror vi kan kontrollere hvilken retning livet skal ta, vi tror vi er kaptein på en skute med hånden på roret, mens det er egentlig tilfeldigheter (eller skjebnen eller forsynet eller Gud eller hva vi nå velger å kalle det), som har kontrollen.
Livet var brutalt. Livet var hensynsløst. Livet var en krig. Jeg skjønte det nå.