Å sende postkort er kanskje den vakreste måten å kommunisere på.

Aldri har et ord ytret i forakt fått livgivende kraft.

Når man ikke lenger kan dra tilbake, må man ene og alene konsentrere seg om den beste måten man kan dra fremover på.

Å gå med på å ta imot noe er en sjenerøs handling, skjønner du... Kanskje enda mer enn det å gi.
...

Han (Paulo Coelho) sier at det å ta imot er en sjenerøs handling. Ved å gå med på å ta imot tillater du den andre å gjøre deg glad... og du gjør også den personen lykkelig.

Kanskje det er akkurat dette som er det vanskeligste med å være menneske. Å være nødt til å skuffe andre. Men vet du hva, Helena? Det er en del av livsvilkårene, både at man av og til skuffer andre og at man selv blir skuffet.

.. husk at når goder blir en vane, er utakknemlighet en fare.

Det perfekte finnes ikke, sier jeg. Det er bedre at hun lærer det nå enn at hun skal holde fast ved en feilaktig illusjon om at livet bør være, og en dag skal bli, perfekt. Livet er et eneste herlig rot. Kaotisk og tragisk og fantastisk og merkelig.

Verdier kan ikke læres bort, bare leves. Mening kan en ikke gi, en kan bare gi et forbilde. Vi skulle ikke føre idealene i munnen. Vi skulle leve dem foran øynene på våre studenter.

Men langt bak i hjernen, i rommet med motstridende følelser, lurer en liten tanke som ønsker det motsatte.

Én person som roper 'nei', er nok til å bryte stillheten.

People expect too much from speaking, too little from silence...

Det er ikke mat. Det er industrielt fremstilt spiselig substans.

Og så har vi alle plantegummiene. Xantangummi er en type gummi vi får i oss hele tiden. Den er et eksopolysakkarid: et sukkerholdig slim som skilles ut av bakterien Xanthomonas campestris, som danner svart råte på grønnsaker.

Hvis du lurer på om noe kan være ultraprosessert mat, tror jeg det kan være en god tommelfingerregel at hvis noen av ingrediensene også er å finne i deodoranten eller klysteret ditt, er det antagelig det.

Noen mener at ultraprosessert mat bare er dårlig mat rent ernæringsmessig, og at den blir spist av folk som har et generelt dårlig kosthold, men når vi korrigerer for alt det der, forblir følgene for død og depresjon og vekt og hjerteinfarkt de samme. Det er ultraprosesseringen, og ikke næringsinnholdet, som er problemet.

Det handler om å bestemme seg.

Ok, fortsetter Louise. Vi gjør vel sånn som vi pleier å gjøre på nyttårsaften.
Og hva er det? spør jeg.
Vi svarer på tre spørsmål. Én: Hva er det beste som har skjedd i året som gikk? To: Hva er det verste som har skjedd? Og tre: Hva er det beste som kan skje i det nye året?

Jeg fatter ikke at kaoset på innsiden ikke synes utenpå. Bortsett fra for noen. De som ser.

Sorg er en ganske underlig ting, vi blir så hjelpeløse i møtet med den. Den er som et vindu som rett og slett åpnes av egen kraft. Det blir kaldt i rommet, og vi makter ikke annet enn å skjelve. Men det åpner seg litt mindre for hver gang, og enda litt mindre, og en dag lurer vi på hvor det har blitt av.

Det er viktig å fylle drømmene sine med virkelighet, eller omvendt.