Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"Jeg elsker deg. Vi sier det til hverandre hele tiden. Vi sier det, i stedet for å si noe annet. Hva skulle det andre ha vært? Du: Jeg holder på å dø. Vi: Ikke gå fra meg. Jeg: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Før: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg. Når du ikke er her mer. Nå: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med disse dagene, denne tiden, hvor døden er det mest synlige i alle ting. Jeg elsker deg. Du sier det om natten når du våkner av smertene eller mellom to drømmer og strekker armen ut etter meg. Jeg sier det til deg når jeg finner skallen din som er blitt liten og rund i hånda mi nå som håret ditt nesten er borte, når jeg stryker deg litt for å forsøke å få deg til å snu deg så du slutter å snorke. Jeg elsker deg."
Høsten 2018 får mannen hennes en alvorlig kreftdiagnose. Det er ikke lenge siden hun flyttet til Italia for å leve sammen med ham der. De har giftet seg, de elsker hverandre, de er så nære. Hun vet at han skal dø, legene har sagt det til henne, men vet han det egentlig selv? Døden er der hele tiden mellom dem, men er blitt noe de ikke kan snakke om. "Ti amo" er en roman skrevet tett på virkeligheten. Det er en opprivende, skakende og øm roman, en roman om sorg, om ensomheten døden skaper, men også om dyp kjærlighet og om å åpne seg og ta livet til seg.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788249522750
EAN 9788249522750
Genre Biografisk litteratur
Omtalt sted Italia
Omtalt person Hanne Ørstavik
Språk Bokmål
Sider 92
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka hadde jeg ingen forventninger til. Jeg har ikke lest mye av denne forfatteren tidligere, men jeg ble positivt overrasket. Selv om den er så kort og på en måte veldig enkel, som en litt uorganisert dagbok, så er det en fortelling og ærlighet som gjør at jeg leste nesten uten pauser. Når samtalene blir umulig å gjennomføre og det de klarer å si til hverandre er bare ti amo
Anbefales
Taushet og kjærlighet i møtet med døden
Ørstaviks knappe, presise skrivemåte framhever intensiteten i denne sterkt personlige romanen. I møtet med virkeligheten – i dette tilfellet ektemannens uhelbredelige kreftsykdom – slås selv en forfatter med taushet. At han har kort tid igjen blir aldri et samtaletema dem i mellom. Først etter lang tid får hun energi nok til å notere sine egne følelser og reaksjoner.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAt jeg lengtet etter å høre til, høre sammen, det visste jeg, det hadde jeg kjent en stund, men det var først da jeg skrev Roman. Milano at jeg begynte å forstå mer, og jeg kunne bare komme nær disse områdene i meg, fordi du lot meg få komme nær deg.
Det var da jeg skrev Over fjellet at jeg møtte deg. Jeg skrev meg fram til at møtet vårt ble mulig, arbeidet jeg gjorde i den romanen med å nærme meg mine indre barnejentedeler som jeg hele livet har avspaltet og foraktet og støtt fra meg, jeg visste da jeg skrev at jeg gjorde det arbeidet for å gjøre meg klar til å kunne leve nær en annen, for å kunne bli glad i. For hvis ikke jeg kunne være nær de sårbare, ømhetslengtende, myke og tullete jentedelene, hvordan kunne jeg tro at jeg skulle ville kunne la en annen være det? En annen kan jo ikke få meg til å kjenne elsk for det jeg forakter i meg selv, ergo kan jeg jo aldri kjenne meg elsket hvis jeg hater meg selv.
Inför vad som verkligen, i livet, händer mig drabbas jag av tystnad. Tystnad! Stoppskylt — zongräns! (Sitert etter Birgitta Trotzig).
Det er ikke sånn i Milano. Det er ikke som nordmenn med Italia-dilla tror, at det er rødrutete dolce vita hele tiden. Det er bare ikke sånn. I Milano er det hardt, knallhardt [ . . . ].