Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ombord på Colin Archer-skøyta Voyager, som seiler gjennom Sognefjorden, arbeider en gruppe unge mennesker på et prosjekt som skal kartlegge fjordene, stedene, naturen, folket og deres kultur og historie. Et av gruppens medlemmer er Kristin, datter av TV-personligheten Jonas Wergeland, som også er ombord, nylig løslatt etter å ha sonet flere år for drapet på sin kone. Gjennom denne rammefortellingen følges Jonas' liv opp. Boken knytter også forbindelser mellom naturen, menneskesinnet og kjærligheten, med perspektiv ut i det nære verdensrommet der de ytre planeter og deres måner bekrefter hvordan alt henger sammen, om enn på et gåtefullt vis. Dette er den tredje romanen i trilogien om Jonas Wergeland.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788203191343
EAN 9788203191343
Serier Aschehoug pocket Jonas Wergeland (3)
Språk Bokmål
Sider 538
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 2001
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketIngenting kan danke ut en lærer som inspirerer. Ingenting - absolutt ingenting - kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske.
Frokostene med Margrete. En høytid. Ansiktet hennes. Ordene hun kunne finne på å si. Kroppsspråket. Måten å være stille på. Uttrykket når hun tenkte. Vanene fra et omflakkende liv i utlandet. Alltid servietter av tøy. Alltid friske blomster på bordet. Alltid toast. Alltid en spesiell engelsk marmelade. Alltid nymalte kaffebønner, en egen blanding. Alltid appelsinsaft som hun presset selv.
[...] gjemsel var min favorittlek. Jeg husker den jublende fornemmelsen når jeg fant et fint skjulested. Men jeg likte også å bli funnet. Når vi lekte mørkegjemsel ute om høsten, fikk jeg hjerteklapp av glede hver gang noen rettet lyskjeglen mot ansiktet mitt mellom buskene og ropte: "Jeg har funnet Jonas!" Det var det beste jeg visste. Jeg tror jeg opplevde det som om noen reddet meg fra meg selv.