Ingen hylle
2020
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Årets bok inneholder et knippe fortellinger som skildrer kjærlighet og død, familieliv og samlivseksperimenter, hjelpearbeidere, soldater i krig og savnet av en far som sender postkort fra Nilen. Felles for Ari Behns fortellinger er at de er presise beskrivelser av menneskers liv og skjebne.
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788205419063
EAN 9788205419063
Språk Bokmål
Sider 93
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette synes jeg var en vanskelig og rar bok. Kanskje det er min konsentrasjon, men dette var en av de der bøkene hvor jeg har oppdaget at jeg har lest en hel side og jeg kan ikke huske noenting.
Noen av fortellingene er interessante, men jeg forstår ikke "vitsen" med denne boka. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at om jeg leser den igjen, om noen år, vil den sitte annerledes.
For ett år siden tente jeg lys for Ari Behn og satte meg ute under Karlsvogna og resten av stjernehimmelen. I år leste jeg ut denne samlingen av korte fortellinger som han ga ut i 2012. Det er «trist som faen» å lese disse historiene. De er mesterlig skrevet , så korte og fortettet, men med et hav av sorg, uro, alt det usagte- mellom hver linje. Jeg la veldig mange egne tanker og assosiasjoner inn mellom alle ordene som ikke var der. Og Aris bortgang drønnet under det hele med sin brutale smerte og sorg. Jeg leste nok enda mer tunghet inn i historiene med dette som bakteppe. Det uhåndterlige, vanskelige og nådeløse livet. Fred over Ari Behns minne.
Jeg drømmer altfor ofte at jeg går ned i kjelleren, låser opp våpenskapet, tar fram rifla, lader, stikker løpet i kjeften og trekker av. Så våkner jeg, våt av svette og med skuddet rungende i ørene. Jeg vet ikke, før eller siden kommer øyeblikket. Hvem kan vite sånt. Vi skal jo alle dø. Det er til å bli sprø av. Mange mener jeg er sprø allerede. Det er jeg vel også. Det er derfor jeg drømmer om å sette punktum. Likevel lever jeg videre som om ingenting har skjedd.
I det stille håpet jeg en eneste gang å kunne gjøre noe fint med pappa uten innblanding og forstyrrelser fra andre. Men fedrene nektet oss et slikt samvær, eller så kunne de ikke fordi mødrene våre var overlegne i spørsmål som gjaldt barna.
Jeg har noen bøker i hylla som jeg ønsker å lese, og selvom det kommer nye bøker i løpet av et år som ofte overtar interessen min skal jeg ta tak i noen av skattene jeg allerede har. Også liker jeg lister veldig godt! Listen er en blanding av nytt og gammelt, stort og smått, norsk og utenlandsk. Det kommer til å bli et allsidig år! Jeg gler meg!