2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Nagaland, India. Som femåring blir Lieno sendt av gårde for å bli oppdratt av bestemoren sin. Helt fra starten merker Lieno at bestemoren ikke liker henne, og at hun favoriserer den to år eldre broren, Bulie. Den gamle damen mener at jenter ikke trenger utdannelse, kjærlighet eller tid til å leke. Dette er en historie om ei jente som vokser opp i et tradisjonsbundet samfunn i et landområde preget av uroligheter, men som ikke lar seg knekke.
Omtale fra forlaget
Dette er en tankevekkende og vakker beretning om en ung kvinne som vokser opp i et tradisjonsbundet samfunn nordøst i India preget av langvarige uroligheter. Lille Lieno skal ikke få utdannelse, ømhet eller tid til lek, men hun vil ikke la seg knekke. Med stor varsomhet skildrer Iralu et eksotisk, men annerledes landskap og menneskeskjebner som rører deg dypt inn i hjertet.
Eksilforfatter Easterine Iralu (f. 1959) kommer fra Kohima i Nagaland, nordøst i India. Iralu er journalistutdannet og har doktorgrad i litteratur. Etter å ha blitt utsatt for trusler og overvåkning, flyktet Iralu fra Nagaland i 2005 sammen med sine to tenåringsdøtre. Hun bosatte seg i Tromsø, hvor hun ble fribyforfatter.
Forlag Orion
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788245808940
EAN 9788245808940
Omtalt sted India
Språk Bokmål
Sider 324
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Handlingen er fra Nagaland, som er en delstat i nordøstlig India. Forfatteren er vokst opp der, så hun har nok kanskje skrevet en bok basert på kjente opplevelser. Boken handler om hvordan det er som jente å vokse opp i et veldig mannsdominert samfunnsmiljø. Kvinnene / jentene skulle ikke ha noe skolegang, de skulle helst gifte seg tidlig og føde mange " guttebarn"
I boka følger vi jenta Dielieno, som er den yngste og eneste jenta i en søskenflokk på fem. Hun blir sendt til sin bestemor når hun er fem år for å få en god "pikeoppdragelse". Bestemoren er sykelig opptatt av at det er menn som betyr noe, så Lieno får en utrolig streng konservativ oppdragelse, bestemoren er direkte ond både psykisk og fysisk.
Allikevel klarer Lieno og "trosse" seg til skolegang, og hun har veldig sterke meninger om hvor urettferdig hun synes denne forskjellsbehandlingen mellom kjønnene er.
Boka viser oss også dagliglivet i landsbyen, både på godt og vondt. I Lieno sin familie får vi blant annet oppleve at to av brødrene dør, men også brylluper og barnefødsler.
Min mening av boka er at den var veldig deprimerende, følte at den ene begravelsen, med alle ritualene som var vanlig i den kulturen, avløste den andre hele tiden. Skjønner at forfatterinnen ville vise oss dagliglivet, men det er ikke alltid at repetisjoner er det rette virkemiddelet. Derfor vil jeg ikke gi boka mer enn en treer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket" Du må ikke være så hard mot bestemoren din," sa mor en ettermiddag. " Jeg vet at du var ulykkelig i hennes hus, men hun forsøkte å lære deg til å bli en god kvinne. Menn liker ikke kvinner som er aggressive og frittalende. De vil gjerne at hustruene deres skal være gode til å arbeide.