“Og han svarte:

Du gir bare litt når du gir av dine eiendeler.

Det er når du gir av deg selv, at du i sannhet gir.

For hva er dine eiendeler annet enn ting du bevarer og passer på av frykt for at du skal trenge dem i morgen?

Og morgendagen, hva skal morgendagen bringe den oversiktlige hunden som graver ned bein i den sporløse sanden mens den følger pilegrimene til den hellige by?

Og hva er frykten for nød annet enn nød i seg selv?

Er ikke frykten for å tørste når din brønn er full, nettopp den tørsten som uutslukkelig?

Det finnes dem som gir litt av den overflod de har

• og de gir for å få anerkjennelse, og deres skjulte ønske gjør gavene unyttige.

Og det finnes dem som har lite og gir alt.

Dette er de som tror på livet og livets gavmildhet og deres kiste er aldri tom.

Det finnes dem som gir med glede, og den gleden er dere belønning.

Og det finnes dem som gir med smerte, og den smerten er deres håp.

Og det finnes dem som gir og ikke føler smerte ved å gi, heller ikke søker de gleden, eller gir med tanke på egen vinning;

De gir slik myrten i den fjerntliggende dalen puster ut sin duft i rommet.

Gud snakker gjennom hendene til disse, og bak deres øyne smiler Han mot jorden.

Det er bra å gi når man blir bedt, men bedre er det å gi ubedt, i kraft av sin forståelse;

og den gavmilde finner større glede i å lete etter en mottaker enn i det å gi;

Og er det noe du vil holde tilbake?

Alt du eier, skal en dag bli gitt bort;

Derfor skal du gi nå, slik at gavmildhetens årstid blir din og ikke dine arvingers.

Du sier ofte, “Jeg vil gi, men bare til dem som fortjener det.”

Trærne i din frukthage sier ikke slikt, heller ikke hjorden på din beitemark.

De gir for å kunne leve, for å holde tilbake er det samme som å gå til grunne.

Den som er verdig å kunne motta sine dager og netter, er sannelig verdig å motta alt annet fra deg.

Og den som har fortjent å drikke av livets hav, fortjener å fylle begeret fra din lille bekk.

Og hvilken fortjeneste kan være større enn den som kommer fra motet og tilliten, nei barmhjertigheten, i det å ta imot?

Og hvem er det du som skal få mennesker til å blotte sitt bryst og vise frem sin stolthet, så du kan se deres verdighet avkledd og deres stolthet uten skam?

Sørg først for at du selv fortjener å være giver, og en redskap for gavmildhet.

For det er i sannhet livet selv som gir til livet -

mens du, som betrakter deg som giver, ikke er annet enn et vitne til det.

Og du som mottar – og alle dere mottar – la ikke takknemligheten tynge deg, for da legger du en byrde på deg selv og på den som gir.

Løft deg heller sammen med giveren på hans gaver som vinger;

For det å være altfor bevisst på sin gjeld betyr å tvile på gavmildheten til ham som har den rause jord til mor og Gud til far.”

"Da sa Noah: - Nå har vi lært at ingenting av det som vokser og gror er overflødig! Det som var ubrukelig for oss i den gamle verden, har vist seg å være alt vi trenger i denne nye verden. Heretter skal alt få blomstre og gro, og ikke en plante skal kalles ugress!"

"Som en forbryter har han vendt tilbake til åstedet, men uten frykt for pågripelse og straff. For den legale misgjerning kreves ingen annen straff enn den pine ettertanken gir."

"Gi aldri opp drømmene dine," hadde den gamle kongen sagt. "Følg tegnene."

"Jeg trodde jeg var lykkelig da jeg var sammen med sauene mine, og jeg var godt likt overalt og folk tok vel imot meg. Nå er jeg trist og ulykkelig. Hva skal jeg gjøre? Vil jeg bli bitter fordi et menneske har sveket meg? Vil jeg hate dem som finner skjulte skatter fordi jeg ikke fant min? Og vil jeg alltid forsøke å holde på det lille som er mitt fordi jeg er altfor liten til å favne verden?"

Når de store skattene er like foran nesen på oss, ser vi dem ikke. Og vet du hvorfor? Fordi mennesket ikke lenger tror på skatter.

"Hver og en har sin måte å lære på," sa han til seg selv. "Hans måte er ikke min, og min måte er ikke hans. Men også han er på leting etter sin egen historie."

Og når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt.

"Når du alltid ser de samme menneskene,(...)blir de til slutt en del av livet ditt. Og når de først er blitt en del av livet ditt, vil de til slutt også forsøke å forandre det."

"Ikke vær utålmodig," gjentok gutten for seg selv. "Gjør som kameldriveren sa, spis når det er tid for mat, og gå når tiden er inne til å gå."

For henne var alle dager like, og er alle dager like, er det fordi du har glemt å gripe det gode som skjer i livet mens solen går sin gang over himmelen.