Linn Charlotte Edstrøm
Casanovas siste erobring
roman
av Einar O. Risa (forfatter).
Tiden 2002 Innbundet
Kjøp boken hos
Linn Charlotte Edstrøms eksemplar av Casanovas siste erobring - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
RomanerLesedato
2004
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ciacomo Casanova sitter alene og skriver i et rom på grev Waldsteins slott. Han er gammel og på vei til å bli glemt, den store forføreren er bare et rykte, så derfor må han skrive. Skrive om det han har opplevd. Om kvinnene, om Henriette. Slik at han ikke skal forsvinne, slik at han skal bli husket og sett. Boken er en roman om Europa i siste halvdel av det attende århundret, der aristokratiet regjerer og revolusjonen truer. Romanen lar en hel epoke skinne gjennom et eneste menneske.
Omtale fra forlaget
Mangfoldig og eventyrlig roman om en verdensberømt forfører og om en urolig tid i Europa. Treffsikre skildringer, velformulert språk og eksakt kunnskap om historien preger denne fascinerende beretningen om Casanovas liv. Giacomo Casanova sitter alene på grev Waldsteins slott på Dux i Böhmen og skriver sitt liv. Han er ikke lenger forføreren Casanova, men en gammel arkivar hvis historier ingen lenger tror på og alle ler av. Casanova er borte. Bare et rykte. Og det er derfor han må skrive. Skrive om det han har opplevd. Skrive sitt liv. Slik at han ikke skal forsvinne, slik at han skal bli husket og sett. Casanovas siste erobring er fortellingen om Casanovas liv. Om skuespillersønnen som søker anerkjennelse, om den katolske abbeden som vil innenfor, om forføreren som vil erobre, enten det er i Firenze, Roma eller London, i Venezia, Napoli eller Amsterdam. Eller i Paris, der kvinnene åpnet seg, som Nanette og Marton. Eller i Parma, som Henriette. Casanovas siste erobring er en bred roman om Europa i siste halvdel av 1700-tallet. Revolusjonen i Frankrike ulmer. Voltaire gir ut bøker som blir forbudt. Romanen lar en hel epoke skinne gjennom ett eneste menneske. Risa har skrevet med en følsomhet og en humor som, sammen med hans evne til å kombinere historie, storpolitikk og enkeltmenneskers liv, etter hvert har blitt hans kjennetegn.Einar O. Risa (f. 1954) er journalist og forfatter, og debuterte i 1995 med romanen Skygger. Han fikk Tiden-prisen i 2000 for sitt forfatterskap, og mottok i 2001 Nota Bene-prisen for L.C. Nielsens papirer.
Bokdetaljer
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788210047145
EAN 9788210047145
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1700-tallet
Omtalt sted Europa
Omtalt person Giacomo Casanova
Språk Bokmål
Sider 622
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 2 0 0 0Bokomtaler
Fascinerende om Giacomo Casanova. Legendarisk eller snarere beryktet forfører og bedrager fra 1700-tallet. Svindel og bedrageri er Casanovas mindre kjente geskjeft, men det var svindler og gambler han først og fremst var. All horinga rundt omkring kom i tillegg til spill/ gambling ved kortbordet om penger. Forførervirksomheten og alle damehistoriene Casanova har sin berømmelse fra overskygger selvfølgelig alt det andre av uhumskheter denne kanaljen holdt på med.
Romanen om Casanova, prosjektet til Einar O. Risa, bygger på den ganske omfangsrike selvbiografien til herr Casanova. Casanovas siste erobring, er blitt en fascinerende reise gjennom 1700-tallets Europa. Med hjelp av litt Googling underveis blir det hele ganske så underholdende lesning. Språklig flyter romanen lett, dvs sidene fyker unna og selv om boken er på over 600 sider blir det aldri kjedelig.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Stein Kippersund siterer Casanovas siste erobring av Einar O. Risa (side 179)
15:27, 13. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
Generalprøve. Han hadde vært ute i byen og kjøpt nye tøfler, nattøy pyntet med dobbeltsydde Alencon-kniplinger. Han var snart klar. Var kokken klar? Han skulle prøve ham.
Han ankom huset alene.
Alene, spurte kokken.
Ja, og De har ikke tent alle lys.
Det skal ikke gjenta seg.
Server til to. Kom inn etterpå.
Rettene kom gjennom luken i veggen. Dreieskiven dreide igjen og igjen, to retter om gangen, servert på Meissen-porselen. Det var vilt, stør, trøfler, fine dyprøde burgunderviner, østers, østers, han kan ikke la være, han løfter enda et skjell mot munnen, saften over leppene, og plutselig er det Henriette han smaker, han lukker øynene, svelger, han har smaken i munnen, Henriette, hvor er hun, han lukker øynene.
Kokken kommer inn.
Casanova retter seg fort opp. Karakterer ble utdelt.
Det var utmerket, sa Casanova, det var bare noen bagateller, han hadde glemt et fat med hardkokte egg, ansjos og forskjellige sursyltede grønnsaker til å lage salat av:
Ah! Min herre! Kokken vendte blikket mot himmelen. Det skulle ikke gjenta seg.
Og så ønsker jeg bitre appelsiner til punsjen.
Og alle slags friske frukter til dessert. Og flere slags is.
Javisst, min herre.
Hun hadde kommet. Hun omringet ham, hun satt på en taburett, han hadde tatt henne med inn i speilrommet, han så på henne, beundret ansiktet som han bare kunne se konturene av under masken som hadde sorte blonder, og han måtte la hånden gli over stoffet, ansiktet. Han hadde henne rundt seg på alle kanter, hun satt helt stille på taburetten, og hun ble reflektert hundrevis av ganger i sin rosenrøyde fløyelskjole brodert med gullpaljetter, en tilsvarende vest med rikt kunstbroderi, sorte atlaskbukser, sydde kniplinger, briljantspenner, en kostbar ring på lillefingeren, og på den andre hånden hadde hun en ring med en overflate av hvit taft dekket med hvelvet krystall. Han ville se alt hun hadde, hun reiste seg opp, stilte seg foran ham, han undersøkte lommene hennes, han fant snusdåser, en flakong, et etui til tannpirkere, en teaterkikkert, lommetørklær med balsamiske dufter, han studerte alle kostbarhetene hennes, to nydelige forseggjorte ur kjedet sammen med signeter, og kjeden var full av små diamanter. I en sidelomme fant han en liten engelsk pistol i stål.
Det er nydelig hadde han sagt, men det nådde ikke opp mot henne.
Hun hadde fått alt av sin elsker.
La meg få gå inn og ta av masken, hadde hun sagt.
Han skulle nyte henne.
Han gjorde det. I syv timer.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
