Utdrag fra omtale på bloggen min:
I utgangspunktet kan dette høres deprimerende tungt ut. Og er det på mange måter også.
Men det romanen først og fremst er, er strålende litteratur.
Sara Stridsberg skriver vakkert godt om det grufullt vonde.
I et språk så vârt og skjørt, samtidig så intenst og skrikende nakent.
En slik «kunstnerisk» måte å skrive på kan være en hårfin balansegang mellom det som føles ekte og stilsikkert og det som virker platt og tilgjort.
Sara Stridsberg etterlater ingen tvil. Dette er stor skrivekunst.

En særdeles vakker skrevet, full av metaforer og bilder, men der tematikken rundt relasjoner og tilhørighet dundrer løs og treffer deg ikke bare i magen, men i innvollene! Snedig fortellerperspektiv!

For en merkelig bok! Hovedpersonen her, som også er fortelleren, er allerede død- Inni (som hun her kalles) er drept av en voldsforbryter som tok henne med i bilen sin. Ikke bare har han drept henne. Han har også skåret liket opp i mange biter.

I boka forteller kvinna først og fremst om fortida si, om livet sitt fram til dødsøyeblikket. I tillegg har hun evnen til å se hvordan livet går videre for de etterlatte, for foreldrene hennes og for barna hennes. I beretningen sin hopper hun mange ganger fram og tilbake, g det er flust med gjentakelser.

Det er et vondt liv denne kvinna har levd. Først med rusavhengige foreldre som hadde nok med seg selv og som ikke klarte å ta vare på ungene sine. Inni hadde en lillebror, Eskil, Den kjærligheten de ikke fikk hos foreldrene, ga de til hverandre,. Men så skjedde det at lille Eskil druknet. Denne dagen var det Inni som skulle passe på ham. Sorgen og skyldfølelsen gjorde at hun aldri fikk skikk på livet sitt.

Inni begynner å drikke og hun blir narkoman. Hun møter en mann, Shane. Han er misbruker, akkurat som henne. Med tiden får de to barn. Først en gutt, Valle. Etter en tid kommer barnevernet på døra. Brått og brutalt tar de ham fra henne. Det er ikke noe godt liv som venter Valle. Han blir plassert hos ulike fosterfamilier. En stund ser det ut som om han har vilje til å klare seg bra, men så bærer det utfor med ham også.

Inni blir på nytt gravid. Denne gangen er det ei jente som blir født. Rett etter fødselen gir Inni frivillig dattera si fra seg. Hun rekker ikke annet enn å gi henne et navn, Solveig. Jenta kommer til en familie som tar seg godt av henne. Hun vokser opp og skikker seg bra.

Etter innholdet å dømme er dette en tung, trist og dypt tragisk bok. Likevel er det noe vakkert i måten hovedpersonen uttrykker seg på. Til tross for sitt ulykkelig skjebne, har Inni en evne til også å se det gode og det vakre i tingene. Denne boka har tydeligvis gjort et sterkt inntrykk på mange lesere. Men meg har den ikke grepet nevneverdig. Hvorfor? Kanskje er det på grunn av det overnaturlige aspektet. For meg gjør det historie mindre troverdig. Jeg klarte ikke helt å ta innover meg skjebnen til disse menneskene. En annen ting er alle gjentakelsene. De kan virke irriterende.

De 10 bøkene som er nominerte til Bibliotekets litteraturpris 2022. Jeg vil prøve å lese dem alle.

Bibliotekets litteraturpris På siden står følgende: 10 bøker er nominert til Bibliotekets litteraturpris – en helt ny pris som fra og
med 2022 vil bli delt ut årlig. Nå utfordrer vi deg som bokelsker og ivrig leser:
Hvem fortjener å bli den aller første prisvinneren? Nå har fristen gått ut, så man kan ikke stemme lenger, men det blir spennende å se hvem som vinner. Jeg har snart lest alle og holder foreløpig en knapp på Kjærlighetens Antarktis eller The Hills. Hvor mange av disse har du lest og hvem tror du kommer til å vinne??

Vi som møtes og diskuterer bøker (privat lesesirkel)