Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (6)

Brevene fra øya

av Jessica Brockmole (forfatter) og Gøril Eldøen (oversetter).

Bazar 2014 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.40 (20 terningkast.)

58 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Nina C. G.s eksemplar av Brevene fra øya

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Skjønnlitteratur

Lesedato

2013

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Bazar

Utgivelsesår 2014

Format Innbundet

ISBN13 9788280875754

EAN 9788280875754

Omtalt tid 1900-tallet

Omtalt sted Illinois Hebridene

Språk Bokmål

Sider 267

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 6 10 2 0 0

Bokomtaler

Siri om Brevene fra øya av Jessica Brockmole:

22:28, 19. januar 2014

Jeg ble ganske overrasket over denne boken, for jeg er generelt ikke glad i bøker som inneholder masse brev. Denne boken forteller jo historien kun via brev, så jeg var litt skeptisk da jeg begynte å lese den. Likevel ble jeg slukt inn i historien, og jeg likte den svært godt. Språket er lett og ledig, og det er lett å bli glad i karakterene David og Elspeth. Jeg ga den likevel kun terningkast 4, men det var fordi at jeg fant deler av historien litt vel usannsynlig og noen forklaringer som jeg synes ble for tynne. Forfatteren brukte de manglende forklaringene riktignok som et spenningsknep, for da fortsatte jeg å lese i ønske om dypere forklaringer. Noen ganger fikk jeg de forklaringene jeg syntes var nødvendige, men andre ganger ikke. Det var dette som gjorde deler av historien litt vel usannsynlig, men jeg syntes den var spennende likevel. Den ble lest ut på en rolig søndag, og jeg angrer slettes ikke for at jeg tilbrakte søndagen med denne!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Tine Sundal om Brevene fra øya av Jessica Brockmole:

06:31, 18. desember 2013

Brevene fra øya er en fantastisk kjærlighetsroman. Jeg styrer helst unna "kliss", men selv om jeg kaller dette en kjærlighetsroman er den ikke klissete. Her er det mye sorg og savn og ikke minst livsvisdom. Den er også morsom og du blir fort veldig glad i Elspeth og David. Hun gir en levende beskrivelse av hverdagen til begge to, så forskjellige som de er. Historien er todelt, og begge historiene befinner seg i hver sin krig. Det hoppes mellom handlingene hele tiden, men det føles aldri forvirrende. De to krigene blir skildret fra ståsted til den som sitter hjemme og venter, og fra den som står på sidelinjen og vil være med. Det er også artig å lese om hvordan David klarer å løsrive seg fra sin far og sin kjæreste. Forfatteren er flink å få frem at Elspeth er poet, for språket i brevene hennes er en tanke mer poetisk enn i brevene fra David, eller Margaret og Paul.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sara Pihl om Brevene fra øya av Jessica Brockmole:

12:23, 17. august 2014

Min omtale finnes her: Debutantbloggen: Do not let fear keep you from stepping on that ferry

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

ritaoline siterer Brevene fra øya av Jessica Brockmole (side 59)

07:57, 18. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

[...] En bok er som en hage en bærer i lommen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

ritaoline siterer Brevene fra øya av Jessica Brockmole (side 74)

01:05, 20. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

Noen ganger kan ikke engang årenes løp gjøre skuffelser mindre.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

ritaoline siterer Brevene fra øya av Jessica Brockmole (side 184)

13:06, 22. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

Men når man lukker en dør, gjenstår det bare å åpne en ny.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

ritaoline siterer Brevene fra øya av Jessica Brockmole (side 24)

07:13, 18. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

Det finnes noe der ute som er ment for deg. Ikke mist troen. Du kommer til å finne det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ritaoline siterer Brevene fra øya av Jessica Brockmole (side 48)

07:20, 18. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

Men hvorfor er en kvinne som har studert kjemi eller geologi, et dårligere husemne enn en kvinne som har studert litteratur?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ritaoline siterer Brevene fra øya av Jessica Brockmole (side 49)

07:28, 18. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

[...] men er du ikke enig i at kvinner har noe medfødt, noe i seg som gjør dem til mødre?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ritaoline siterer Brevene fra øya av Jessica Brockmole (side 116)

12:02, 22. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

Selv etter at du trådt inn i skyggen, glødet du som et stearinlys resten av dagen. Da du snakket, hørte jeg et kor av serafer. Da du lå hånden på armen min idet vi skulle gå, var det som å bli berørt av vinger. Litt forblommet, jeg innrømmer det, men slik opplevd jeg det. Da jeg fikk øye på deg, midt i den solstrålen, ble jeg med ett fryktelig redd. Redd for at du skulle forsvinne i en sky av bobler, redd for at jeg skulle bli påkjørt av buss i neste nå, redd for at verden skulle gå under før vår verden i det hele tatt hadde begynt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ritaoline siterer Brevene fra øya av Jessica Brockmole (side 215)

13:18, 22. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

Jeg vil være det første de søvndrukne øynene dine stiller seg inn på om morgenen. Jeg vil se deg vaske ansiktet og tre på deg strømpene. Jeg vil lage frokost til deg og kysse munnvikene dine rene for eggeplomme. Jeg vil krype inn i vinduskroken med hodet ditt i fanget og lese, skrive, snakke, puste. Jeg vil varme de nakne føttene dine mellom knærne mine i sengen. Jeg vil sovne mens jeg kjenner håret ditt kile på haken.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ritaoline siterer Brevene fra øya av Jessica Brockmole (side 227)

13:31, 22. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

[...] Jeg trodde at dersom jeg oppsøkte alle de riktige stedene i London, kunne jeg kjenne ham: pusten hans mot ansiktet mitt, stemmen hans i øret mitt, hånden hans i min. Jeg trodde jeg kunne finne disse øyeblikkene og gripe dem med hendene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar