Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Simen Linde er mannen alle snakker med, også etter at han har måttet gå fra sin stilling som sjefsredaktør i et stort avishus. Han har fremdeles journalistens blikk for detaljer, og er en ivrig iakttaker. Han forsøker å avdekke noen av de forandringer som foregår i Norge nå. Fremfor alt forstår han at alt ikke lar seg styre, og at lidenskap - eller mangel på lidenskap - spiller en større rolle i enkeltmenneskets liv og i samfunnet enn vi later til å tro. Dette er den tredje romanen om Simen Linde.
Omtale fra forlaget
Siste roman i Øystein Lønns bejublede trilogi
Simens historie etter Sofias død er en historie om lidenskap. Om lidenskap i lengsel og savn etter henne, om mangel på lidenskap i avishuset han har arbeidet i mange tiår, og om den lidenskap han vekker i andre kvinner. Mesterlig fortalt, i en stil som både tildekker og avslører. Øystein Lønn har en sjelden evne til å ta samtiden på pulsen, samtidig som han vever magiske tråder mellom sine romanpersoner.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205399020
EAN 9788205399020
Serie Sofia og Simen (3)
Språk Bokmål
Sider 232
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er den siste boka i "Sofia-trilogien". Simen Linde har mistet Sofia, og etter hvert mister han også jobben som sjefsredaktør. Men har han dermed mistet fotfestet i tilværelsen? Romanen er gåtefull. Simen gleder seg fortsatt over det han opplever - eller gjør han egentlig det? Han har venner og ikke minst kvinner han finner attraktive - eller kanskje ikke? Han observerer og iakttar, skriver kronikker og takler kinkige situasjoner med sindighet og handlekraft. Han får flashbacks tilbake til tidligere opplevelser, og Sofia er fremdeles et intenst nærvær i bevisstheten hans, sammen med drømmer om traner, pingviner, løver og gamle elskere.
Det er vanskelig å få tak på Simen. Han glir unna gjennom hele romanen, og det er kanskje det som har vært meningen fra Øystein Lønns side. Det er også vanskelig å definere hvorfor denne romanen gjør så sterkt inntrykk. Kanskje fordi det plettfrie språket og den "svevende" skrivestilen kler historien helt perfekt? En annerledes kjærlighetsroman er det i alle fall. Øystein Lønn fortjener mer oppmerksomhet enn mange andre i norsk samtidslitteratur!