Torbjørn Hauken
Dagbok
(epitafer)
av Tomas Espedal (forfatter).
Gyldendal 2004 Heftet
Kjøp boken hos
Torbjørn Haukens eksemplar av Dagbok - (epitafer)
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dagbok (epitafer) er nettopp det tittelen sier: opptegnelser fra et år . et år døden har satt sitt preg på. Og den er selvfølgelig mye mer. Tomas Espedal er en språkkunstner av sjeldent kaliber, og i denne boken fester han dikterens grep om dagboksjangeren, spiller med den, utvider dens muligheter. Det dreier seg om tap, og om å leve videre med tapet, om å gjenopplive en mening, å vende tilbake til hverdagen, til arbeidet, til ens nærmeste, til en slags lykke.«Høstens vakreste?»Christian Kjelstrup, Aftenposten«Betydelig skjønnhet i en enkel fortelling.»Arve Kleiva, Dagsavisen«Ei stillfaren overrasking.»Alf Kjetil Walgermo velger Dagbok som en av tre «Årets beste bøker» i Vårt Land«Utsøkt om sorgarbeid . En høyst personlig, sterk og nær beretning.»Hannelore W. Langstrøm, Fædrelandsvennen«. ei av dei sterkaste, vondaste og vakraste bøkene eg har lese på lenge.»Oddmund Hagen, Dag og Tid
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788205328617
EAN 9788205328617
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 126
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 15 8 2 1 1
Lise Forfang Grimnes
Tom Arne MøllerbråtenSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Dagbok av Tomas Espedal
20:33, 10. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg elsker å forsvinne. Idet jeg åpner en bok, er jeg tilbake i barnet: jeg visste ingenting bedre enn å gjemme meg, sette meg bak døren, krype inn i klesskapet, klatre opp i trærne og sitte helt stille til det ikke lenger er mulig å skille denne glemselen fra naturens egen. Eller opphøre bak døren, forsvinne i triangelet av dørkarm, linoleum og skygge. Vi sier: han forsvant i en bok, ble oppslukt av historien. Men like bedøvende som det å forsvinne, er ritualene som er forbundet med det å lese. Du setter deg i stolen, tenner lyset og forsvinner. Du legger deg i sofaen, åpner boken, kjenner lukten av papir og forsvinner.
Forsvinner hvor?
Jeg ser det nye i alt det gamle. Det er ikke skjult, men vanskelig å få øye på siden det er så tydelig.
Jeg liker å tenke på skrivingen som et håndverk. Jeg tenker med hånden. Alt det jeg ikke tenker med hånden, er tanker. Å tenke med hånden: det er dette som er å skrive. Man kan ikke unngå å legge merke til at skriften er eldre og klokere enn den som sitter og skriver. Skriften er der på forhånd, og det er om å gjøre å følge språket når det arbeider, det er dette som er å skrive.
[ Slettet bruker ] siterer Dagbok av Tomas Espedal (side 11)
21:12, 8. februar 2011 2 har det som favoritt.
Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bo i litteraturen.
Thomas Heie H. siterer Dagbok av Tomas Espedal (side 11)
21:14, 7. mars 2013 2 har det som favoritt.
I høyden, et tynt og gjennomtrengende lys, i nattens nærhet; dette må være lesingens sted, et stille rom i fritt fall, her sitter jeg og faller, der ligger du og leser.
Eirik Røkkum siterer Dagbok av Tomas Espedal (side 11)
21:19, 5. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Å lese er en forkjærlighet for høyder. Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bo i litteraturen.
Du setter deg i stolen, tenner lyset og forsvinner. Du legger deg i sofaen, åpner boken, kjenner lukten av papir og forsvinner. Forsvinner hvor?
Og jeg tenker ikke på deg.
Fredag, tjuende september: Jeg tror ikke på et liv etter døden. Heller ikke på sjelens udødelighet, og ikke på sjelevandring; Jeg tror på sjelen, men den dør, det er min overbevisning.
Døden er fullstendig. Kroppen dør, og med den dør sjelen. Jeg tror på mørket og natten, en fullstendig natt.
Hva er tilbake, etter døden? En tom seng av mahogni, noen ringer av gull, brev og dagbøker, en hel del fotografier og to barn.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
