Ja nettopp!
Enig med deg i at Tikkanens evne til å formulere følelser og relasjoner så kort og konsist skaper en egen nerve i teksten. For meg har strofen "elsk meg mindre ... behold dine roser" sittet som hammerslag i kroppen, siden jeg først hørte dem for mer enn tyve år siden. Tikkanen løfter sin familiens tragedie opp til et allmenngyldig nivå. Selv om vi ikke har opplevd det hun har opplevd, forteller teksten oss noe som angår oss.
Viser 2 svar.
Enig, enig! For meg var det Märta Tikkanens beskrivelse av den alkoholiserte ektemannens lukter som var det aller sterkeste.. Fra mitt personlige ståsted (tolk det som du vil), var dette det mest ekte og rå ved teksten... Hårene reiste seg faktisk (helt sant!) på ryggen min da hun sto og leste denne tekstbiten bare et par meter fra der jeg satt. Ubetalelig!
Jeg skulle veldig gjerne ha vært til stede.