Bokelskere.no

Jeg synes også dette er en god bok om det indiske klassesamfunnet. Der ulike kaster lever i hver sin verden. Mest fascinerende synes jeg den kyniske hovedpersonen Balram er, fordi vi i gjennom han får en utypisk historie om fattigdom.

Utypisk ihvertfall om en regner tradisjonen etter Dickens for den typiske. Fattigdomshistorier der en ofte får sterk sympati for den fattige hovedpersonen, kanskje fordi den ofte fremstilles som from, solidarisk, villig til å forsone seg med sin skjebne trass i kledelig frihetstrang, samtidig klok og ofte et offer. (Klar over at Dickens ofte har fattige bipersoner med onde trekk, men håper likevel det er forståelig hva jeg mener)

Balram er ikke den idyllisert og gode fattige en får lyst til å hjelpe. Kanskje prøver forfatteren å si at det er like mange brudne kar blant fattige som rike. Boka gir ihvertfall ingen illusjoner om at det er lett å komme fattigdommen til livs og tegner et hardt bilde av det nye India under IT-alderen.

Jeg likte også denne boka veldig godt. Det er en stund siden jeg leste den, men det jeg virkelig husker er hvor fascinert jeg ble av nettopp Balram og hans historie. Synes forfatteren har gjort et effektivt grep med kallenavnet "Hvit tiger" - ifølge legenden et sjeldent dyr det bare kommer én av i hver generasjon. Det er ikke mange som Balram.

Som du sier så bryter hovedpersonen med det klassiske bildet vi har av det sympatiske mennesket i offerrollen. Han har endel andre, brutale trekk, som er nettopp det som gjør at han greier å komme seg ut av fattigdommen og bli rik og vellykket. Og der ligger vel noe av kritikken av både klassesamfunnet og det gjennomkorrupte systemet, at du må kaste de "gode" verdiene overbord, hvis du vil opp og fram. Det er det ikke alle som kan leve med.

Eg synest det er veldig interessant akkurat dette, med korleis Balram ikkje passar inn i den klassiske sympatiske fattiggut-myta. Eg liker det veldig godt. Det er litt som du TorillS seier, at det kostar litt å komme seg opp og fram i verda. Boka problematiserer dette, og blir dermed langt meir realistisk enn ei rekke andre bøker eg har lese om framande kulturar.

White Tiger er ei sterk bok, som gir eit veldig godt innblikk i eit samfunn som er framand frå det eg lever i.

Og det var forøvrig din beskrivelse av at boka hadde et "innenfra perspektiv" (i motsetning til at "vi eller noen" skriver om "de andre"), som fikk meg til å lese den:) Så takk for anbefalingen!

Åh, så fint, då! Då var det godt at du likte ho. Ja, det er absolutt eit veldig godt innanfrå-perspektiv i denne boka. Eg held på med Mellom attentatene nå, ei novellesamling av same forfattar, og den er også god på same måte.