Det mest interessante ved denne boka synes jeg er at mange av de karakterene man kommer under huden på, er uglesett i "det gode selskap". De forsøker desperat å klatre i samfunnet og tror løsningen er penger. Dario er vel den fremste eksponenten for denne filosofien; hans motiv for sjarlataneriet er først og fremst å sørge for at han og hans nærmeste aldri skal sulte mer, og at de skal bli akseptert som likeverdige i det franske samfunnet (les: overklassen). Venner får han imidlertid ikke, selv når han lykkes som best med legekunstene sine. Han intrigerer og bedrar andre, men først og fremst bedrar han seg selv.
Viser 1 svar.
Jeg ble dessverre litt skuffet av denne boka, ble ikke helt revet med. Jeg synes "Storm i Juni" var mye bedre. Men for all del, det er ikke en dårlig bok :)